Last In Line «Heavy Crown»
Frontiers

Last In Line har selvfølgelig tatt navnet fra Dios andre album, den ypperlige «The Last In Line», og bandet består i all hovedsak av besetningen som spilte inn denne plata i 1984, naturlig nok med unntak av Ronnie James Dio. Dermed har man forventninger om god tungrock, men Last In Line klarer ikke helt å leve opp til potensialet.

Det åpner Dio-tungt med «Devil In Me», og vokalist Andrew Freeman fungerer bra sammen med gamlegutta. Produksjonen er det for øvrig nittitalls Dio-bassist Jeff Pilson som står bak, og lydbildet er bra. Åpningssporet sitter også greit melodisk sett, og gitarist Vivian Campbell klarer å finne frem igjen Dio-stilen sin.

Tempoet økes i «Martyr», men nå blir det låtmessig mye mer anonymt, og her er det egentlig kun Campbells gitarer som til en viss grad blir en redning. Bedre blir det ikke med den påfølgende «Starmaker», og man begynner å ane Last In Lines problem. Gutta har enkelt og greit ikke klart å komme opp med sterke nok låter. Resultatet blir at det hele legger seg på et greit nivå, men uten at bandet makter å overbevise.

For fans av Campbell er det uansett en del å hente på «Heavy Crown», for her får vi endelig høre mer av det gitaruttrykket mannen sto for fra 1983 til 1985. Siden den gang har nordiren dessverre aldri helt fått vist hva han er god for som metal-gitarist, selv om han i 24 år har gjort en solid jobb i Def Leppard.

Gitarmessig holder for eksempel et spor som «I Am Revolution» god standard, men låtmessig faller denne kjappe komposisjonen igjennom, og anonymiteten som ligger over «Heavy Crown» blir med ei slik låt veldig tydelig. Det skal likevel sies at gutta har kommet opp med ei variert skive, der et roligere spor som «Curse The Day» har gode tendenser.

Albumets tittelspor faller helt igjennom mot slutten av skiva, og det er bare med på å understreke at Last In Line ikke lever opp til forventningene, selv om den avsluttende «The Sickness» er relativt god. Vivian Campbell redder uansett til en viss grad utgivelsen, så gitarfantaster der ute finner noen gode stunder på «Heavy Crown».

Jan Dahle