40 år tilbake i tid

Tony Carey's Rainbow Project
Tony Carey’s Rainbow Project
Oslo, John Dee
3/2-2016
4

Ikke mye har forandra seg siden forrige gang Tony Carey’s Rainbow Project besøkte Oslo, men når bandet nå inntar John Dee har gutta i det minste bedre tumleplass enn de hadde for i underkant av et år siden.

Showet åpner med at Tony Carey leker seg litt med tangentene, før «Tarot Woman» drar i gang for fullt. Åge Sten Nilsen sliter en del innledningsvis, men bandet sitter bra. Når den tyngre «Run With The Wolf» følger finner vokalisten formen, og dermed er det meste på plass. Det skal likevel sies at det blir for mye jamming utover i konserten, og når Carey og gitarist Jostein Svarstad ikke har kjemien til å skape magi blir dette litt langdrygt. Samtidig blir det ofte for lange og kjedelige introer til låtene, så litt innstramming her og der hadde vært på sin plass.

«Do You Close Your Eyes» vinner mye på at den fremføres rimelig rett frem, og det samme må sies om den ofte oversette godbiten «A Light In The Black», som kommer mot slutten av settet. Underveis leverer Svarstad en fin gitarsolo i «Starstruck», mens «Catch The Rainbow» deretter roer det hele litt ned. Igjen står gitaristen for fint håndverk, men i det jamaktige partiet låter bandet likevel uryddig. Det er for øvrig her Carey benytter anledningen til å komme med en liten dedikering til Cozy Powell, Ronnie James Dio og Jimmy Bain.

«Kill The King» drar det musikalske uttrykket så nær metal som man kommer i kveld, og her er det godt solosamspill mellom Carey og Svarstad. Mannen på tangenter leverer da også mye flott spill kvelden igjennom.

Introen til «Mistreated» blir i lengste laget, selv om det er gode gitarelementer her. Halvveis ut i låta dukker så Trine Rein opp, og gjør dermed duett med Nilsen. Et jamparti – der et hint av «Smoke On The Water» dukker opp – følger, før Jan Holberg får funke seg litt med bassen. Rein avslutter låta på egenhånd, og får virkelig vist hvilken kapasitet hun har. Dette er vokalisten som kunne gitt TNT en fremtid, noe hun også viste i «Stjernekamp».

Bluesen før «Man On The Silver Mountain» er nok et element som er med på å gjøre konserten langdryg, men «Stargazer» løfter etter hvert opplevelsen igjen. Nok en gang får Svarstad mulighet til å vise seg frem, og denne gangen i et langt soloparti, der mannen blant annet spiller med gitaren bak nakken.

Den noe ujevne kvelden avsluttes med «Long Live Rock’n Roll», der det også blir plass til litt jamming, og allsang. Med det har kvintetten tidvis levert strålende, men litt nedklipping av dødpunkter hadde utvilsomt gjort seg.

Jan Dahle

40 år tilbake i tid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s