Et overbevisende turnecomeback

The Rolling Stones_Live At The Tokyo Dome
The Rolling Stones «From The Vault: Live At The Tokyo Dome»
Eagle Vision
5

The Rolling Stones befinner seg i Tokyo – der bandet spilte for en halv million mennesker i løpet av ti kvelder – i februar 1990 når «From The Vault»-serien nå er fremme ved sin fjerde utgivelse. Dette betyr at det er den massive comebackturneen i etterkant av «Steel Wheels» som her dokumenteres. Europadelen av turneen er utgitt i redigert utgave på «Live At The Max», men nå får vi endelig en komplett konsert fra denne perioden på DVD/Blu-ray.

Bombene smeller, og The Rolling Stones drar i gang med sin ultimate konsertåpner, «Start Me Up». Det låter aldeles ypperlig, og bildekvaliteten er strøken. Bandet er tydelig i form, og drar på videre med en energisk «Bitch», der også blåserrekka setter sitt preg på soundet.

Mick Jagger slenger ut noen japanske fraser før det er tid for å plukke frem «Sad Sad Sad» fra den da aktuelle «Steel Wheels», og senere i settet står ypperlige «Mixed Emotions» og «Rock And A Hard Place» på menyen. Dermed understreker gutta at de hadde et ganske sterkt album i bagasjen på denne turneen. Drister seg inn på forgjengeren, «Dirty Work», gjør orkesteret også når «Harlem Shuffle» plukkes frem. Her slipper også korist Bernard Fowler godt til.

Det er uansett mengder med klassikere her også, og «Tumbling Dice» er glimrende melodiøs, det svinger heftig av «Miss You» – med Bobby Keys på saksofonsolo og Ronnie Wood på sologitar – mens den herlige og pianodrevne «Ruby Tuesday» fremviser bandets popa sekstitallsuttrykk.

Gitaristene Wood og Richards er glimrende i sitt samspill, mens Charlie Watts og Bill Wyman – som er ute på sin siste turne med The Rolling Stones – groover godt i bakre rekke. Soundet er ellers ofte utvida med blåserrekka, som får godt med spillerom. Sånn sett er det ikke den råeste versjonen av bandet vi blir servert, og koristene er også med på å skape et fyldig lydbilde.

Kombinasjonen gitarriff og kubjelle skaper en glimrende «Honky Tonk Women», samtidig som gedigne oppblåsbare damer åpenbarer seg på sidene av scena. Chuck Leavell hamrer i vei på pianoet, mens Jagger tar i bruk hele scenebredden. Dette er rock’n roll i stadionformat på sitt ypperste, og videre plukker Jagger frem munnspillet for en jamaktig «Midnight Rambler».

Keith Richards finner veien til mikrofonen for den da ferske «Can’t Be Seen», og for den mer klassiske «Happy». Gitaristen er ingen stor vokalist, men det blir likevel ikke helt en The Rolling Stones-konsert uten et par låter med litt småskeiv og sjarmerende vokal fra denne mannen.

Det er et halvakustisk preg over «Paint It, Black», og den ikke for ofte spilte «2.000 Light Years From Home» tar oss med tilbake til sekstitallets mer psykedeliske periode. Derifra og ut er det ren hitparade med blant andre «Gimme Shelter» – med Cindy Mizelle i en fremtredende vokalrolle – «It’s Only Rock’n Roll (But I Like It)» og «(I Can’t Get No) Satisfaction». Sånn sett byr «Live At The Tokyo Dome» på alt hva du forventer fra The Rolling Stones.

Jan Dahle

Et overbevisende turnecomeback

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s