Ritchie Blackmore «The Ritchie Blackmore Story»
Eagle Vision

Ritchie Blackmore er bortimot den ultimate gitarguden, og hans betydning for tungrockens utvikling er udiskutabel gjennom mannens bidrag i form av Deep Purple og Rainbows mange klassiske plateutgivelser. Samtidig er Ritchie et menneskelig mysterium, og ryktene, mytene og legendene som snurrer rundt Blackmore-navnet er mange. I «The Ritchie Blackmore Story» løfter legenden selv litt på lokket, og forteller om sitt lange musikalske liv.

Vi beveger oss helt tilbake til barndommen i Weston-super-Mare, og får høre om en ung gutt som lærer seg å traktere de seks strengene, og om en karriere som sessionmusiker frem til Deep Purple tar form. Det hele blir litt overfladisk, hvilket er noe filmen som en helhet bærer preg av. Sånn sett er det ingen tvil om at 90 minutter er alt for kort tid til å fortelle en mer enn 50 år lang musikalsk historie, men det fungerer likevel på sitt vis. Fansen med en viss kunnskap rundt Blackmore bør uansett ikke forvente mye nytt.

Trivelig er det likevel å høre Blackmore selv fortelle historien, og om han ikke går i dybden rundt for eksempel tumultene mellom ham og Ian Gillan, så får vi i det minste høre ham snakke om dette. Når det gjelder Deep Purple-historien ellers legges det stor vekt på «Machine Head» og California Jam, men akkurat dette er jo også historiske perioder som allerede er godt dokumentert på DVD.

Underveis dukker flere av Blackmores likesinnede gitarfantomer opp, og Steve Lukather, Steve Vai, Brian May, Joe Satriani og Phil Collen har alle ting å bidra med. Også Lars Ulrich tilfører en del, men hvorfor i all verden Gene Simmons dras inn i dette er et mysterium. Kiss-bassisten fremstår fullstendig uten troverdighet i denne sammenhengen, men rockejournalister og plateprodusenter tilfører derimot gode vinklinger til historien.

Tidligere bandkolleger kommer også med synspunkter, og på dette feltet bidrar Jon Lord, David Coverdale, Roger Glover, Glenn Hughes, Graham Bonnet og Joe Lynn Turner. Dermed er det nok involverte til at historien fortelles godt både fra inn- og utsiden.

Den første Rainbow-perioden blir via en god del plass, og det samme blir gjenforeninga med Deep Purple i forbindelse med «Perfect Strangers». Herifra og ut økes derimot tempoet, og ikke overraskende dreier det litt mer over på Blackmores personlige liv i forbindelse med at gitaristen mot slutten av åttitallet møter sin fremtidige kone og musikalske samarbeidspartner, Candice Night.

Det blir likevel via overraskende liten plass til nettopp Blackmore’s Night, selv om vi også her får en liten historisk gjennomgang. I likhet med ellers i løpet av historiefortellinga blir intervjuene sprita opp med en del små musikalske klipp, men det er selvfølgelig begrensa hvor mye musikk det faktisk blir plass til i en slik dokumentar.

Det er tre kvarter med bonusintervjuer på denne utgivelsen, og her blir vi blant annet litt bedre kjent med bakgrunnen for «surpompen» Blackmore, og gitaristen kommer opp med artige historier fra tiden som backingmusiker for Jerry Lee Lewis og Gene Vincent. Videre forteller Joe Satriani om det å midlertidig ta plassen til Ritchie i Deep Purple, mens bandets nåværende gitarist, Steve Morse, også kommer med sine synspunkter.

Det er dermed mye godt stoff her, selv om man kanskje kunne håpet på noe mer enn hva dokumentaren faktisk klarer å by på. Velger du å legge litt ekstra penger i utgivelsen kan du investere i luksusversjonen av «The Ritchie Blackmore Story», der du også får med Rainbows Tokyo-konsert fra 1984, både på DVD og dobbel CD.

Jan Dahle