Jim Steinman er glad i duetter, og i Månedens Steinman har turen kommet til en av disse. Året er 1981, og Meat Loaf slipper «Dead Ringer», der han gjør duett med Cher i nettopp «Dead Ringer For Love». Her snakker vi også om en Steinman-hit det finnes oppsiktsvekkende få innspillinger av.

Veien mot «Dead Ringer» var lang og kronglete, og første forsøk på å skape Meat Loafs oppfølger til suksessalbumet «Bat Out Of Hell» ble til slutt til Jim Steinmans soloplate «Bad For Good». I denne perioden hadde Meat seriøse stemmeproblemer, noe som også kan høres på «Dead Ringer». Sluttresultatet ble uansett bra, om ikke helt på høyde med «Bat Out Of Hell» og «Bad For Good».

Platas mest kjente låt – men ikke den beste – er «Dead Ringer For Love», men som så ofte ellers i Jims karriere er ikke denne definitive versjonen den første innspillinga av komposisjonen. Vi skal først tilbake til 1979, og en sanger ved navn Michael Simmons.

Etter kinosuksessen med National Lampoons glimrende «Animal House» – eller «Deltagjengen» som den het i Norge – i 1978, dukka det året etter opp en TV-serie som skulle spinne videre på ideen. Denne fikk tittelen «Delta House», og ble en svært kortvarig affære. Når serien skulle få sin tittellåt var det uansett Jim Steinman som ble satt på oppgava, sikkert som et resultat av den ferske storsuksessen med «Bat Out Of Hell».

Det mannen da kom opp med var ei rock’n roll-låt, som er rimelig rett frem, mens teksten ble skrevet av National Lampoons Sean Kelly og Tony Hendra. Resultatet er ei helt grei låt, som er produsert av Steinman selv. Det mangler uansett en del på at dette er en klassiker, men Jim kaster som kjent ikke bort en ide om den ikke blir en suksess på første forsøk.

Det relativt streite rock’n roll-preget forblir ved låta også når den videreutvikles for Meat Loaf, og Meat selv og Stephan Galfas ble stående som produsenter etter at samarbeidet med Steinman skar seg. Galfas hadde tidligere blant annet produsert Intergalactic Touring Band, der Meat også bidro, og skulle senere jobbe med blant andre John Waite, Savatage og Stryper.

«Dead Ringer For Love» åpner med gitarriffet, og deretter kommer blåserne inn. Det hele er energisk, og selv om denne typen rockere ikke er Steinman på sitt aller beste snakker vi fortsatt om ei god låt. Liberty DeVitto tilfører mye med sin tromming, mens Elton John-gitarist Davey Johnstone leverer godt på seksstrengeren. Cher skal selvfølgelig også ha mye av æra for at det fungerer så godt som det gjør, for dama byr helt klart på mye av seg selv. Samspillet mellom Meat og Cher er da også ypperlig.

Koret, som blant andre består av faste bidragsytere som Rory Dodd og Eric Troyer, i tillegg til Ted Neeley – som spilte Jesus i «Jesus Christ Superstar»-filmen fra 1973 – setter også sitt tydelige avtrykk på innspillinga. Neeley og Troyer skulle for øvrig bli med som korister i Meats backingband, The Neverland Express, på den kommende turneen. I videoen av låta skulle også korpartiene fungere godt visuelt, der kompisgjengen til Meat står for disse.

«Dead Ringer For Love» viderefører for øvrig en tradisjon som begynte med «Paradise By The Dashboard Light» på «Bat Out Of Hell», og fortsatte med «Dance In My Pants» på «Bad For Good», der vi snakker om duetter med sterke musikalske røtter i rock’n roll. «Dead Ringer For Love» er mer rett frem og enklere enn sine forgjengere, men tråden bakover er tydelig.

Som typisk er for disse låtene finner vi også en dose humor på tekstsiden, og Chers linje «You got the kind of mind that does less than think» er en klassiker innen Steinman-humor.

Den rett frem innspillinga vi finner på «Dead Ringer» videreføres når Meat Loaf gjør låta live, og i motsetning til mange andre Steinman-låter på Meats repertoar blir denne dermed som oftest ikke nevneverdig annerledes i konsertsammenheng. Ikke veldig mange liveinnspillinger er gitt ut, og låta ble utelatt fra Meats første konsertplate, «Live». En innspilling fra samme turne er likevel å finne på b-siden til «Blind Before I Stop»-singelen, og her gjør mannen den i duett med Elaine Goff. Det fungerer greit, men Goff har en litt for spinkel stemme til å matche Cher.

En tidlig liveversjon er også tilgjengelig på videoen fra Wembley i april 1982, og her det Pam Moore som er Meats duettpartner. Igjen hører man tydelig at hovedpersonen er inne i en vokalmessig svak periode. En bedre versjon er å finne på videoen fra Brixton Academy, «Bad Attitude Live», og dette opptaket er fra 1985, med Kati Mac i Chers rolle. Ingen av disse konsertene har blitt gitt ut på DVD.

Som så ofte ellers er det når Patti Russo kommer inn som Meats motspiller på scena at ting topper seg i den settinga, og en god innspilling fra 1995 finnes på «Live Around The World». Når vi er fremme ved opptaket fra Melbourne i 2004 har Meats stemme dessverre sånn smått begynt å få sine alderstegn, og dermed beveger vi oss over i en periode der Russo mer og mer overkjører hovedpersonen.

Det er overraskende få coverversjoner av «Dead Ringer For Love», men man finner et par tributeplater som byr på noen alternative versjoner. The Royal Philharmonic Orchestra gjør en ikke all verden instrumental orkesterversjon på «Plays The Music Of Meat Loaf», mens The Bats Of Hell ikke prøver å gjøre noe annerledes med låta på «A Tribute To Meat Loaf». I det hele tatt har det ikke dukka opp noen versjoner av «Dead Ringer For Love» det egentlig er verdt å jakte på. Meat Loafs originalversjon kan nok uansett ikke toppes, så hvorfor grave dypere enn nødvendig?

Jan Dahle