Slayer «Repentless»
Nuclear Blast

Det er seks år siden Slayers forrige plate, og mye har skjedd siden den gang. Gitarist Jeff Hanneman har gått bort, og trommis Dave Lombardo har igjen kommet på kant med Kerry King og Tom Araya. Resultatet er at Exodus-gitarist Gary Holt er å finne på Hannemans plass, mens Paul Bostaph atter en gang er tilbake bak slagverket. Trommisene i dette orkesteret møter hverandre for øvrig konstant i svingdøra, så det sistnevnte er ikke noe sjokk. Spørsmålet er mer om Slayer fungerer uten Hanneman.

«Repentless» åpner med instrumentalen «Delusions Of Saviour», som tar tankene tilbake mot «Seasons In The Abyss» og «South Of Heaven», før det hamres løs på tittelsporet. Det låter utvilsomt Slayer, der Araya snerrer ut teksten, og gitarsoloen deles mellom King og Holt.

«Take Control» byr på gode vers, som det gynger bra av, og kjappe partier. Så godt som all musikken er for øvrig skrevet av King på egenhånd, hvilket betyr at i tillegg til at Hannemans bidrag i hovedsak er fraværende, så har heller ikke Araya sluppet mye til denne gangen. Unntakene er Hanneman-komposisjonen «Piano Wire», og den kjappe «Atrocity Vendor», der Araya er kreditert sammen med King.

Låtmessig fungerer det hele bra, der «Cast The First Stone» gjør seg godt – med god gitarsolo – og når gutta roer den ned i den seigere «When The Stillness Comes» tilføres det et pusterom halvveis inn på skiva. Det riffes bra i «Chasing Death» og «Implode», og dette er ikke på noen måte Slayer på sitt mest brutale, selv om tempoet etter hvert økes i sistnevnte.

De avsluttende «You Against You», og den småtunge «Pride In Prejudice», gjør seg også bra. Med det har Slayer så absolutt kommet ut av et halvt mannskapsskifte med all ære i behold. Vi snakker kanskje ikke om nye storklassikere, men bandet har så visst gjort svakere plater enn dette. Så ja, Slayer fungerer uten Jeff Hanneman.

Jan Dahle