Duran Duran «Paper Gods»
Warner Bros.

«All You Need Is Now» var et riktig så friskt pust fra Duran Duran etter den skuffende «Red Carpet Massacre», og det mye grunnet Mark Ronsons bidrag som produsent. Når kvartetten nå slipper «Paper Gods» er Ronson igjen på plass på deler av plata, og det samme er Chic-gitarist og «Notorious»-produsent Nile Rodgers.

Tittelsporet, som åpner «Paper Gods», byr uansett på produksjon fra nykommer Mr. Hudson, og det er et elektronisk Duran Duran som åpenbarer seg. Gitarist Dom Brown er da også stort sett fraværende på plata. Dette er uansett et band som gjerne har det med å skifte sound fra plate til plate, så ingenting overrasker i så måte.

«Last Night In The City» åpner med stemmen til Kiesza, og det er et godt rytmisk driv i denne midtempo låta. Gjestene på plata er for øvrig mange, der det spenner fra skandalekjendis Lindsay Lohan i den groovy og catchy «Danceophobia» – der det er et visst disco-preg – til tidligere Red Hot Chili Peppers-gitarist John Frusciante, via Mews Jonas Bjerre på den rytmedrevne «Change The Skyline».

Frusciante drar i gang balladen «What Are The Chances?», og utover i låta krydrer mannen litt med sine gitartoner. Han dukker også opp i den groovy «Butterfly Girl», som er blant det mest energiske materialet på plata.

I den rolige «You Kill Me With Silence» tilføres både keyboardelementer som drar tankene tilbake til «Rio», og mer støyende partier. Skivas første singel, «Pressure Off», byr på bidrag fra Nile Rodgers, og dermed er det ikke overraskende når et litt funka uttrykk dominerer. Dette er da også ei riktig godlåt, og det er helt forståelig at denne ble valgt som første smakebit fra «Paper Gods».

Når vi mot slutten av plata får «Only In My Dreams» dukker noe av det funky preget opp igjen, og teamet her er da også mye det samme som på singelen, hvilket vil si at både Rodgers, Hudson og Ronson produserer sammen med Duran Duran. Låta er ellers mindre direkte – i likhet med tittelsporet – og mindre dansbar enn skiva i hovedsak er, og dette er dermed et spor du som lytter nok kanskje må bruke litt mer tid på.

Strykerne tar kontrollen innledningsvis i den avsluttende «The Universe Alone», før gitarer og rytmer tar over i ei midtempo låt som er god. Med det er det altså over (med mindre du går for deluxe-versjonen som har tre ekstraspor), og selv om «Paper Gods» ikke matcher «All You Need Is Now», er dette ei god plate, som låter veldig Duran Duran anno 2015.

Jan Dahle