Klassiske album i livetapning (Part 2)

Yes_Like It Is - Yes At The Mesa Arts Center
Yes «Like It Is – Yes At The Mesa Arts Center»
Frontiers
4

På tampen av fjoråret ga Yes ut «Like It Is – Yes At The Bristol Hippodrome», der vi fikk oppleve «The Yes Album» og «Going For The One» i sin helhet. DVD-en utelot det tredje albumet som ble fremført på turneen, «Close To The Edge», men når oppfølgerturneen nå er ute på DVD er en livefremføring av nevnte skive inkludert.

Det er da også nettopp «Close To The Edge» som åpner «Like It Is – Yes At The Mesa Arts Center», og det er selvfølgelig det 19 minutter lange tittelsporet som er først ut. Her befinner bandet seg farlig nær jazz-land innledningsvis, og utover byr kvintetten på mye god instrumentering. I front klarer Jon Davison seg godt i rolla som Jon Andersons andre etterfølger, mens både Steve Howe og nå avdøde Chris Squire leverer følsomme toner i komposisjonens neddempa midtparti. Bandets andre «fersking», Geoff Downes, står så for en god tangentsolo når låta nærmer seg enden.

Howe gjør en flott slidesolo i «And You And I», mens Davison og Squire står for gode vokalharmonier. Sistnevnte finner også frem munnspillet, og Downes – som i sin tid produserte noe så annerledes som Ole Evenruds «This Ole Town» – er igjen ypperlig når det kommer til sine solosekvenser. Bak det hele har man selvfølgelig Alan Whites glimrende tromming.

Når «Close To The Edge»-sekvensen avsluttes med «Siberian Khatru» er Yes inne i et tidvis mer rocka og uptempo parti, der vokalharmonien igjen sitter godt. Samspillet gutta imellom er hele tiden fornøyelig, og dermed er leveransen av «Close To The Edge» upåklagelig.

Klassiker nummer to som her får sin livefremførelse er «Fragile». Dette er ei plate med en helt annen oppbygning enn «Close To The Edge», hvilket blant annet betyr at vi nå får en del kortere låter. Det åpner uansett med den relativt lange, og riktig gode, «Roundabout». Videre følger det på med det korte tangentstykket «Cans And Brahms», og den enda kortere «We Have Heaven».

Låtmessig er de nesten ti minuttene med «South Side Of The Sky» et høydepunkt, og «Long Distance Runaround» er som vanlig et godt stykke musikk. Underveis tilfører Davison både litt keyboards, perkusjon og gitar, hvilket gjør at vokalisten aldri blir arbeidsledig selv under lengre instrumentalpartier.

«The Fish (Schindleria Praematurus)» er ei låt som setter bassist Squire i hovedfokus, og mannen får da også fortjent respons fra publikum for innsatsen. Deretter er det tid for akustisk briljering fra Howe i «Mood For A Day». Alt følger med andre ord slik det som seg hør og bør når «Fragile» skal presenteres, og dermed settes punktum med «Heart Of The Sunrise». Dette er et strålende stykke prog, og en sterk avslutning på DVD-en.

Produksjonsmessig sitter det godt lydmessig, og den visuelle produksjonen er også i utgangspunktet godkjent, men bildet er noe blast. DVD-en kommer for øvrig i ei pakke med konserten på CD, og alternativt kan du gå for Blu-ray, eller vinyl.

Jan Dahle

Klassiske album i livetapning (Part 2)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s