Deep Purple «From The Setting Sun…»
e-a-r Music

Tilbake i 2013 besøkte Deep Purple metal-festivalen Wacken Open Air, og når bandet nå slipper to DVD-er fra den siste turneen begynner historien nettopp på det tyske bondelandet.

«Highway Star» er et sikkert åpningskort, og på festival er ingenting bedre enn å sparke i gang med en klassiker. Dermed tar Deep Purple her det riktige grepet på publikum. Bandet låter som alltid upåklagelig, mens Ian Gillan har merkbar stemmeslitasje. Han gjør uansett sitt beste ut av de forutsetninger mannen i dag jobber under, og kommer greit ut av det.

Gutta holder seg ved det klassiske når «Into The Fire» og «Hard Lovin’ Man» plukkes frem fra «Deep Purple In Rock», og det at bandet finner frem låter som ikke er av de mest opplagte er alltid fornøyelig. I førstnevnte trår for øvrig Steve Morse til med glimrende soloarbeid, men akkurat det er ikke noen overraskelse da mannen stort sett alltid leverer solid.

Morse har utvilsomt gjort en god innsats som Ritchie Blackmores arvtaker, og det samme må sies om Don Airey på Jon Lords plass. Airey setter da også sitt preg på «Hard Lovin’ Man», så allerede i åpningssekvensen har bandet fått frem poenget om at dagens Deep Purple fungerer, til tross for manglende originalmedlemmer.

Med sitt foreløpig siste studioalbum, «Now What?!», klarte de aldrende menn kunststykket å levere ei fenomenal plate, og her får vi tre spor derifra. «Vincent Price» er først ut, og denne sitter godt i konsertsammenheng. Det samme må sies om «Hell To Pay» og «Above And Beyond».

Det er nok uansett klassikerne folk flest vil høre, og disse kommer selvfølgelig blant annet i form av «Strange Kind Of Woman», «Lazy» og «Perfect Strangers». Innimellom utfolder gutta seg litt ekstra på sine respektive instrumenter, og Morse trår til med «Contact Lost» og «The Well-Dressed Guitar». Det at gitaristen bruker disse instrumentalene til å vise seg frem, og ikke onanerer alene, er en svært hyggelig gest overfor et festivalpublikum.

Mot slutten kommer opplagte låter som «Space Truckin'», «Smoke On The Water» – med Uli Jon Roth på gjestegitar – og «Black Night», og slikt fungerer selvfølgelig godt på en festival, og på TV-skjermen i stua. Roth gjør naturlig nok «Smoke On The Water» til noe litt annet enn vi er vant til, og samspillet mellom ham og Morse gjør dette interessant.

Det produksjonsmessige er bra både bilde- og lydmessig så «From The Setting Sun…» er en trivelig opplevelse, men kun videoen til «Vincent Price» som bonus er litt snaut.

Jan Dahle