Musikk kan ofte skape spesielle følelser, og noen plater har noe ekstra sommerlig ved seg. Et slikt album er for meg Ratts «Invasion Of Your Privacy», kanskje mye også takket være minnene knytta til denne melodiøse hardrock-klassikeren.

Det er 1986, og nettopp «Invasion Of Your Privacy» er sommerens soundtrack – selv om plata ble sluppet året før – der den går jevnt under late dager på stranda, og når man klasker litt tennis på kveldstid. Også uhorvelige mengder med myggstikk forbindes med det sistnevnte, men den livsgnisten som ble sugd ut med det enorme blodtapet kunne Ratt enkelt tilbakeføre med «Invasion Of Your Privacy».

Allerede i åpningsriffet til «You’re In Love» aner du at ei heftig gitarskive er på gang, og når lynet slår ned er du fanga i ultrafengende melodiøs hardrock. Robbin Crosby (RIP) og Warren DeMartini strør om seg med riff og soloer vi sjelden har hørt maken til, og vokalist Stephen Pearcy synger ut melodilinjer du ikke kan annet enn bli i godhumør av. Beau Hills produksjon er ypperlig, og i det hele tatt snakker vi her om ei skive som er bortimot så gjennomført som mulig.

Åpningssporet er også minneverdig gjennom videoen til låta, og det samme gjelder skivas andre singel «Lay It Down». Mellom disse godbitene finner vi «Never Use Love», som i likhet med resten av skiva byr på det herlige Ratt-drivet som gjør det umulig å sitte rolig til «Invasion Of Your Privacy». Det mest imponerende med skiva er uansett samlinga av gromlåter, der «Give It All», med sine melodiøse gitarer, stikker av med et av de største kakestykkene.

Tempoet senkes i den sterke «Closer To My Heart», og med det understreker kvintetten at også det litt roligere materialet beherskes, men luftgitaren er og blir din følgesvenn «Invasion Of Your Privacy» igjennom. «What You Give Is What You Get» er som skapt for bredbeint positur på stuegulvet, mens du igjen lar deg fange av ypperlig melodiføring.

«You Should Know By Now» er nok et høydepunkt, og er sånn sett med på å skape helheten Ratt aldri skulle klare å toppe. Det skal riktignok påpekes at forgjengeren, «Out Of The Cellar», og «Detonator» fra 1990 følger «Invasion Of You Privacy» relativt tett. De når likevel ikke helt opp, og det er nettopp et resultat av at alt på «Invasion Of Your Privacy» er så gjennomført sterkt. Når den fenomenale «Dangerous But Worth The Risk» avslutter skiva føler du kun for å gjenta seansen.

Etter 30 år med «Invasion Of Your Privacy» er det fortsatt ikke mulig å spore svakheter ved skiva. Nettopp holdbarheten er da også kanskje platas aller største styrke, så om det blir lite strandliv og tennisklasking på undertegnede for tiden, står Ratts største godbit likefullt som en påle.

Ikke mye låter mer sommer enn «Invasion Of Your Privacy» heller, der det rett og slett oser sommer, sol og lettkledde damer av platas sound, og det blir bare ikke sommer for undertegnede uten noen runder med «You’re In Love», «Give It All», og alle de andre av skivas låter. Ikke nok med det, skiva varmer også på en iskald vinterdag.

Med det skulle historien egentlig være over, men noen dager etter at denne saken var klargjort for Internett kom det en trist beskjeden. Tenniskompis og venn i Ratt og annen god musikk på åttitallet, Petter Alexander Olsen, eller bare Alex blant venner, døde brått i slutten av juni.

Alex var en musikkelsker – og etter hvert artist under navnet Evil Tordivel – og selv om det ble lenge mellom møtene da Alex flytta til Bergen, var det alltid hyggelig å treffes. Vi hadde beveget oss i forskjellige retninger, men fellesskapet med blant andre oppvekstheltene i Kiss lå der i bunnen.

Det å tenke tilbake til sommeren 1986, og det å lytte til «Invasion Of Your Privacy», har nå fått en ny betydning. Takk for minnene Alex, og takk for at du introduserte meg til «Invasion Of Your Privacy». Hvil i fred.

Jan Dahle