Nytt stjernelag

Revolution Saints_Revolution Saints
Revolution Saints «Revolution Saints»
Frontiers Records
5

Som i så mange andre melodiske rockeprosjekter de siste åra er det Frontiers-sjef Serafino Perugino som står bak ideen til Revolution Saints, og ikke overraskende er produsent Alessandro Del Vecchio som har skrudd knotter i studioet. Dermed er det grunn til å frykte at dette bare er nok et Frontiers-prosjekt, men med så solide navn som Deen Castronovo (Journey, og tidligere Bad English), Doug Aldrich (eks Whitesnake og Dio), og Jack Blades (Night Ranger, og i sin tid Damn Yankees) er det samtidig grunn til å tro på prosjektet.

Aldrich er en aldeles ypperlig gitarist, og det er han som får æra av å slå an platas første toner. Når «Back On My Trail» så kommer skikkelig i gang ligger nok gitaristen litt lenger bak i lydbildet enn vi er vant til, og det er ingen tvil om at Journey nok er malen for hvordan Revolution Saints skal låte.

Flere Journey-elementer dukker for øvrig opp underveis når Neal Schon legger sologitar på balladen «Way To The Sun», og det filippinske funnet Arnel Pineda bidrar med vokal på den riktig gode «You’re Not Alone».

Det gode åpningssporet følges av «Turn Back Time», mens produsenten fortsetter å snille opp soundet med tangenter. Uttrykket blir dermed veldig typisk AOR, og man kunne nok sånn sett kanskje ønske seg Aldrich i en mer hardtslående rolle. Så lenge låtmaterialet er godt fungerer dette uansett, og gitaristen kan fortsatt nytes, blant annet i god riffing i «Here Forever».

Den uptempo «Dream On» viser Revolution Saints på sitt mest rocka, mens gutta følger på med et nakent pianouttrykk innledningsvis i den flotte balladen «Don’t Walk Away». Dermed kan disse spora stå som en pekepinn på trioens spennvidde.

Melodiske gitarer setter standarden for et solid spor når Aldrich åpner «Strangers To This Life», og hele veien merker man seg at vokalarbeidet er godt. De tunge gitarene slipper så til på riffsiden i «To Mend A Broken Heart», og med det blir dette Revolution Saints på sitt tøffeste.

«Revolution Saints» avsluttes med pianoballaden «In The Name Of The Father», krydra med Deens trommer og flott gitarsolo, og med det går gutta ut på topp. Plata bør da også passe alle som liker en dose AOR, og kanskje passer den spesielt for Journey-fansen.

Jan Dahle

Nytt stjernelag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s