Yes «Like It Is – Yes At The Bristol Hippodrome»
Frontiers

En av prog-rockens største giganter har vært på turne for å spille noen klassiske album i sin helhet, og nå foreligger resultatet på DVD.

Det var i vår Yes la ut på veien for å fremføre tre av bandets syttitalls album fra A til Å. Dermed kunne fansen glede seg over gjenhør med «Close To The Edge», «Going For The One» og «The Yes Album», og alt det innebærer av legendariske prog-perler.

Dessverre er «Close To The Edge» utelatt fra «Like It Is – Yes At The Bristol Hippodrome», og dermed begynner DVD-en med «Going For The One» fra 1977. Naturlig nok er det også tittelsporet fra nevnte album som er først ut, og dette låter veldig fint.

I Jon Davison har bandet funnet en vokalist som ligger relativt nært opp til Jon Anderson, og dermed er mye av Yes-soundet på en måte intakt. Samtidig krydrer nykommeren lydbildet med gitar, synth og diverse perkusjonsinstrumenter. Når Steve Howe så legger på følsomme gitarer, enten i form av slide, akustiske strengeinstrumenter, eller elgitaren som kommer flott inn på «Turn Of The Century», er Yes fortsatt en nytelse å lytte til.

Overraskelsene blir naturlig nok fraværende i et slikt show, men når musikken er så solid som her trengs ikke overraskelser. Det sitter ypperlig når det rockes litt opp i «Parallels», og «Going For The One»-sekvensens avslutning i form av episke «Awaken» er en sann fornøyelse. Her får også tangentist Geoff Downes utfolde seg litt, mens bassist Chris Squire leker seg med trippelnecken sin.

Neste post på programmet er bandets tredje skive, «The Yes Album» fra 1971. Her åpner godbiten «Yours Is No Disgrace», der det er flott gitarplukking fra Howe, mens Squire leverer glimrende bassganger. «Starship Trooper» er nok et stykke fenomenal musikk, og «I’ve Seen All Good People» – med strålende vokalharmonier – er enda en liveklassiker. Godbitene kommer tett her, og da er det ikke noe å klage over.

Det hele avslutter solid med «Perpetual Change», og da har det blitt levert i overkant av halvannen time med ypperlig musikk. Det er likevel ikke til å komme utenom at «Like It Is – Yes At The Bristol Hippodrome» uansett fremstår som amputert siden både konsertens første del og ekstranummeret er utelatt.

Jan Dahle