Tilbake til storhetstiden

Bryan Adams_Reckless (Super Deluxe)
Bryan Adams «Reckless – Super Deluxe»
A&M
6

30 år har gått siden Bryan Adams slapp den nå ultraklassiske «Reckless», og det er en god anledning for endelig å remastre plata, og å slippe den i utvida utgave.

Etter det heller uinteressante coveralbumet «Tracks Of My Years» – og i det hele tatt en ujevn diskografi de siste 20 åra – er det hyggelig å se tilbake på tiden da kanadiske Bryan Adams var den aller beste melodiøse rockeren i verden, og en tid da han tok opp konkurransen med Bruce Springsteen om å være mannen i gatas likeverdige rockestjerne.

Etter en heller treg start med en selvtitulert debut, og den helt greie «You Want It – You Got It» traff vokalist, gitarist og komponist Adams sin første innertier med «Cuts Like A Knife» i 1983. Her leverte mannen – i samarbeid med sin langvarige komponistpartner Jim Vallance, og medprodusent Bob Clearmountain – melodiøse rockere og ballader i skjønn forening, og ting begynte å ta av.

«Reckless» var så plata som for alvor brakte Adams ut til de store massene. Teamet rundt ham er det samme, og blant bandmedlemmene finner vi den undervurderte gitaristen Keith Scott, som den dag i dag står ved Adams’ side når han inntar scenene med sitt rockeband. Et band, som til tross for de tidligere nevnte ujevne skivene, fortsatt leverer forrykende konserter.

Av de ti låtene vi finner på «Reckless» var hele ni fortsatt livestandarder godt utover på nittitallet, og det sier en del om hvilken posisjon dette materialet har. Det er da heller ikke et dødpunkt å spore på plata, der vi for øvrig også finner en fin bunke singelhits.

Det er med enkel og effektiv riffing, krydra med tangenter, «Reckless» åpner når et av Adams høydepunkter, «One Night Love Affair», setter standarden. Her er melodibruken fortreffelig, gitarene flotte både på rytme- og solosiden, og rytmeseksjonen gir et godt groove. Dette er ultimat melodisk rock.

Det samme må sies når «She’s Only Happy When She’s Dancin'» fortsetter festen, og dette er en ypperlig påminnelse for alle som måtte ha glemt at Bryan Adams i sin tid faktisk var en glitrende rocker.

Utover på plata kommer hittene tettere enn mygg en varm sommerkveld ved fjellvannet, og melodiperler som «Run To You», den eviggrønne balladen «Heaven», og rockeren «Somebody» fullfører det som var side 1 på LP-en. Her snakker vi hitrekke av dimensjoner.

De fleste plater ville for lengst vært i mål hva gromlåter angår, men Bryan Adams er langt fra ferdig på «Reckless». Det understrekes for alvor når «Summer Of ’69» blåser ut av høytalerne, og med det er Adams aller største klassiker et faktum. Igjen kombineres gitarer og melodi på en måte som få har matcha, samtidig som dette er god historiefortelling.

«Kids Wanna Rock» er Bryan på sitt røffeste på «Reckless», der han rocker relativt hardt med et budskap mot mer pinglete computerbasert musikk. Solid riffing overtar når Adams skal ut i duett med Tina Turner i «It’s Only Love», der også Tommy Mandels orgel setter sitt preg på uttrykket i nok ei glimrende låt.

Det svinger godt av «Long Gone», mens den uptempo «Ain’t Gonna Cry» avslutter «Reckless» på en god måte. Albumet som en helhet er med det ren tidløs melodisk rock, som like gjerne kunne vært produsert i dag, om det bare fantes noen artister der ute som var i stand til å levere noe av dette kaliberet.

Denne deluxe-versjonen byr på sju ekstra låter, der b-siden «Diana» av uforståelige grunner ikke er tatt med. Det vi derimot får er den tidligere uutgitte «Let Me Down Easy» i fullverdig studioproduksjon. Dette er ei god låt, som låter mer som om den hadde hørt hjemme på «Into The Fire».

Videre er det seks demoer av mer eller mindre uutgitte låter, der «Teacher, Teacher» – som er tidligere utgitt av de ypperlige melodiøse sørstatsrockerne i .38 Special – er en god åpning på denne delen av CD-en. Det fortsetter med låter som viser at Adams har rett når han i senere tid har uttalt at han angrer på at han ikke ga ut mer musikk på åttitallet. «The Boys Night Out» og det uutgitte tittelsporet til «Reckless» er høydepunktene blant demoene, som er gull for fansen.

Det i overkant av timelange opptaket fra Hammersmith Odeon i 1985 er også rent gull, og blir med det en ekstradisk som virkelig fortjener utgivelse. Bryan Adams og hans band er nå inne i en tiårsperiode der kvintetten ikke kan gjøre feil, noe blant annet konsertplata «Live! Live! Live!» fra 1988 understreker.

Her åpner showet med «Remember» fra Bryans debut, før det er over i fenomenale «The Only One» fra «Cuts Like A Knife». To låter plukkes frem fra «You Want It – You Got It», de gode «Lonely Nights» og «Tonight» – med Dave Taylors groovy bassing – men ellers er det «Cuts Like A Knife» og «Reckless» som er hovedingrediensene i konserten. Med det blir dette en oppvisning i melodisk rock på sitt ypperste.

Høydepunktene er mange på livedisken, «Long Gone», den evige konsertfavoritten «Cuts Like A Knife», «This Time», «Somebody», balladen «Straight From The Heart», og naturlig nok den avsluttende «Summer Of ’69» er blant disse. Keith Scott legger hele veien på gode og smakfulle sologitarer, mens bandet rocker stødig bak ham og hovedpersonen.

Dette gjør den doble deluxe-versjonen av «Reckless» til et helt obligatorisk kjøp for alle som liker Bryan Adams, men hvis du ønsker å legge litt mer kroner i et av tidenes beste album går du for super deluxe-utgava. Her får du med «Reckless»-videoen, som for første gang slippes på DVD.

Dette er 25 minutter med i hovedsak musikkvideoer fra «Reckless», men det hele åpner med et tilbakeblikk til «Cuts Like A Knife» i form av «This Time». Deretter følger fem «Reckless»-klassikere. Som en bonus er også «It’s Only Love» – som ikke var med på VHS-utgivelsen – lagt på. Dermed blir dette en relativt komplett videosamling fra perioden.

Den fjerde disken er en Blu-ray bestående av det remastra originalalbumet, og i tillegg en 5.1 miks for de som måtte ønske slikt.

For nerdene der ute byr boksen også på ei 76-siders bok med historikk, bilder, tekster, og samtaler med Jim Vallance og mastrer Bob Ludwig, som gjorde mastringsjobben både i 1984 og på denne nye utgava. Samtalene med gutta er mellom dem og Adams selv, og spesielt er utvekslinga av minner mellom Adams og Vallance svært interessant lesning.

Som reutgivelse, og jubileumsmarkering, blir denne luksusversjonen av «Reckless» fortreffelig, så selv om man selvfølgelig kunne drømme om flere demoinnspillinger, og enda mer livemateriale, er det ikke mulig å klage på det som her blir servert.

Jan Dahle

Tilbake til storhetstiden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s