Diverse Artister «A MusiCares Tribute To Bruce Springsteen»
Columbia

Hvert år hedrer organisasjonen MusiCares en artist med tittelen «Person Of The Year», og i fjor var det Bruce Springsteen som fikk hedersbetegnelsen. Det hele ble feira med middag, auksjon, og påfølgende konsert, der en mengde artister hyllet kvelden hedersgjest, før mannen selv inntok scena.

Det er Jon Stewart som innleder kveldens show med noen ord om Bruce Springsteen, selvfølgelig gjort på typisk humoristisk Stewart-vis. Deretter åpner den musikalske helaftenen med Alabama Shakes, som gjør en tøff versjon av «Adam Raised A Cain». Deretter følger over to timer med musikk som det i hovedsak bare er å nyte.

Det topper seg tidlig i konserten når Patti Smith selvfølgelig gjør «Because The Night», og med det leverer en glimrende versjon av denne godbiten av ei låt. Variasjonen blir stor ettersom kvelden skrider frem, og John Legend tar den helt ned med en pianoversjon av «Dancing In The Dark», mens Neil Young og hans Crazy Horse – med Nils Lofgren på tangenter – trår til med en forrykende «Born In The U.S.A.».

Natalie Maines og Ben Harper gjør «Atlantic City» til en duett, mens Tim McGraw gir «Tougher Than The Rest» et tydelig country-preg, der Faith Hill byr på vokalharmonier i refrenget. Mer country blir det når Kenny Chesney gjør en naken versjon av «One Step Up», og mer duett bys det på fra Mavis Staples og Zac Brown i «My City Of Ruins». Alt dette fungerer bra, men Emmylou Harris faller noe igjennom med sin tolkning av «My Hometown».

Mumford & Sons gjør en god «I’m On Fire», og Elton John gir med hell «Streets Of Philadelphia» et lite pianopreg. Setter et tydelig preg på ting gjør så Tom Morello når han først bidrar på «American Skin (41 Shots)» med Jackson Browne, før han etter hvert dukker opp med det som nå må regnes som gitaristens glansnummer, «The Ghost Of Tom Joad». Soloarbeidet hans her er en fortreffelig kombinasjon av galskap og musikalitet, som løfter låta til uante høyder.

Sting får det til å svinge godt med «Lonesome Day», der det også bys på gospelkor. Juanes gjør sin vri på «Hungry Heart» når han synger åpnings- og avslutningssekvensen på spansk, og dermed tilfører mer av den store variasjonen programmet byr på.

MusiCares’ Neil Portnow holder en liten tale før kveldens hovedperson inntar scena for å takke for hyllesten, noe han ikke overraskende gjør på sitt sedvanlige jordnære vis. Deretter finner Bruce frem gitaren og blir backa av et par alternative versjoner av The E Street Band, der det åpner med «We Take Care Of Our Own».

«Death To My Hometown» sitter godt, mens «Born To Run» som alltid er en innertier. Når «Glory Days» – med de fleste av kveldens artister på scena – avslutter showet har Bruce Springsteen atter en gang vist hvorfor han hylles av sine kolleger, og hvorfor fansen setter mannen så høyt.

Jan Dahle