Stjernegalleri for Amnesty International

Diverse Artister_Released The Human Rights Concerts 1986-1998
Diverse Artister «¡RELEASED! – The Human Rights Concerts 1986-1998»
Eagle Vision
4

Fra 1986 til 1998 ble det arrangert både turneer og enkeltkonserter for å sette fokus på arbeidet til Amnesty International, og flere av datidens ledende artister var involvert. Nå er over 16 timer med konsertopptak og dokumentarmateriale fra begivenhetene sluppet på DVD, og dermed er det noe for enhver her.

Den første turneen het «A Conspiracy Of Hope», og ble avholdt i USA over et par uker sommeren 1986. Det hele ble avslutta på Giants Stadium i East Rutherford, og gigantkonserten gikk direkte ut på TV. Her får vi over fem timer fra denne helaftenen, og det åpner med Bob Geldof og Little Steven som gjør «Redemption Song».

Blant artistene finner vi en lett blanding av datidens storheter, og artister med karrierer helt tilbake til sekstitallet. Dermed kommer Peter, Paul & Mary, The Hooters, Jackson Browne – som er glimrende med blant annet «Lives In The Balance» – Joni Mitchell, The Neville Brothers, Joan Armatrading, Howard Jones, og Joan Baez om hverandre. Det eklektiske valget av artister byr også på ytterpunkter som Third World, Miles Davis, og Rubén Blades med Carlos Santana, og med det er det en variasjon som burde by på noe for enhver.

Når dette materialet slippes i dag er det nok uansett artistene som fortsatt står igjen som bautaer som vil være det store salgsargumentet, og det er også de som gjør de lengste opptredenene her. Nylig avdøde Lou Reed er blant disse, og han leverer et sett bestående av blant andre «Rock And Roll», «Walk On The Wild Side», og en heftig «Video Violence». Dette til glede for de som liker mannens stemme, og muligens til ergrelse for alle andre.

Peter Gabriel er gjengangeren på alle disse Amnesty-konsertene, og han leverer seks sololåter, der «Shock The Monkey» og «Sledgehammer» stikker seg litt ekstra frem, mens «Biko» er en episk avslutning. Det går rett over i det mer lettbente når Bryan Adams smeller til med en hitparade bestående av blant andre «Run To You», «Straight From The Heart» og «Summer Of ’69».

Med klassikere som «Pride (In The Name Of Love)» og udødelige «Sunday Bloody Sunday» kan ikke U2 gjøre mye feil, og med en energisk Bono i front leverer da også kvartetten veldig bra. Gutta slenger på noen coverlåter der de først kombinerer Bob Dylans «Maggie’s Farm» med John Lennons «Cold Turkey», før de følger på med The Betales’ «Help!». Avslutter det hele gjør «Sun City» – med blant andre Little Steven og Lou Reed – og dette er ei låt som naturlig nok er som skapt for denne settingen. U2 er da også nærmest som skapt for slike arrangementer, og bandet blir stående igjen med den mest overbevisende opptredenen denne kvelden.

Når «Message In A Bottle» åpner settet til The Police er publikum vitne til det som skulle bli bandets siste opptreden på bortimot 20 år, og det er et band som går ut med stil de får oppleve. Publikumsfavoritter som «Every Breath You Take» og «Roxanne» fungerer ikke overraskende godt, og et verdig (foreløpig) punktum for bandet settes med «Invisible Sun», med Bono som gjestevokalist.

Hele seansen avsluttes med The Conspirators – hvilket vil si mer eller mindre alle artistene fra konserten – som gjør Dylans «I Shall Be Released». Med det må det sies at poeten Bob er godt representert uten selv å være tilstede, og avslutningsnummeret blir akkurat den massive finalen et sånt arrangement skal ha.

1988-turneen «Human Rights Now!» er utvilsomt en av rockehistoriens største begivenheter der Youssou N’Dour, Tracy Chapman, Peter Gabriel, Sting, og Bruce Springsteen gjorde 20 konserter, spredt over fem kontinenter. Avslutningen på det hele fant sted i Buenos Aires, og en tretimers redigert TV-versjon ble vist blant annet på NRK. Det er denne filmen vi nå får servert i sin helhet på DVD.

Youssou N’Dour åpner med to låter, der han leverer sin etniske form for musikk med fullt band. Dette i kontrast til Tracy Chapman som følger på med fire låter fremhørt av kun henne med en kassegitar. Tracy tilegner «Freedom Now» til Nelson Mandela, og avslutter sitt sett med «Talkin’ ‘Bout A Revolution».

Mellom hovedartistenes konserter får vi klipp fra pressekonferanser, intervjuer, opptredener med lokale artister rundt omkring på turneen, og selvfølgelig informasjon om Amnesty International.

Peter Gabriel gjør «In Your Eyes» sammen med Youssou N’Dour, og topper igjen konserten sin med «Sledgehammer» og «Biko». Deretter er det Stings tur, og han inviterer Bruce Springsteen til duett i en fin «Every Breath You Take». Sistnevnte overtar deretter, backa av sitt E Street Band, som med det også gjør sin siste konsert med Bruce på en årrekke.

Ikke overraskende er det nettopp settet til Springsteen som gjør denne DVD-en nærmest til et obligatorisk kjøp, for her får vi en solid åpning med «Born In The U.S.A.» og «I’m On Fire». Deretter gjester Sting på «The River», før gjengen kjører på med «Raise Your Hand» og «Twist And Shout». Alt selvfølgelig levert i typisk E Street Band-ånd.

Alle artistene samles deretter for «Chimes Of Freedom» og «Get Up, Stand Up», og med det er en konsert med mange gode øyeblikk over.

I 1990 ble det holdt en konsert kalt «An Embrace Of Hope», og stedet var Santiago, der det ble markert at det nå var mulig å avholde et slikt arrangement i Chile etter Pinochets fall. Konserten ble holdt nærmest som en oppfølger til «Human Rights Now!», men artistlista er betydelig mindre imponerende.

Artister som Inti-Illimani, Wynton Marsalis og Rubén Blades vekker vel ikke den største interessen hos folk i dag. Det samme må vel i hovedsak sies om New Kids On The Block – som det hyles for også i Chile – og Sinéad O’Connor, selv om det nok er et visst publikum der ute for disse artistene også i 2013. Sistnevnte gjør for øvrig en god «Nothing Compares 2 U». Også her legges det inn intervjuer mellom opptredenene.

Videre får vi oppleve Jackson Browne gjøre «Lives In The Balance», og Peter Gabriel med nok en versjon av «Biko». Sting avslutter ballet med «Little Wing», sunget på spansk, og utgivelsens andre fremføring av «They Dance Alone». Dette i overkant av en time lange sammendraget blir dermed boksens klart minst interessante konsertmateriale, selv om det er bra ting her også.

Når Menneskerettighetserklæringens 50-årsjubileum skal markeres, samles en solid knippe artister i Paris på tampen av 1998, og fire av dem er tilbake fra storturneen i 1988. Det er da også disse, hvilket vil si Youssou N’Dour, Tracy Chapman, Peter Gabriel og Bruce Springsteen, som åpner kvelden med glansnummeret fra 1988, «Get Up, Stand Up».

Peter Gabriel og Youssou N’Dour gjør mye i fellesskap denne kvelden, og duoen kommer i to bolker, der gutta avslutningsvis også får med seg Tracy Chapman og Jocelyne Béroard på en god «7 Seconds». Ellers er det en del nye artister for anledningen, og først ut av disse er Alanis Morissette, som gjør en troika som topper seg med «Thank U».

Asian Dub Foundation byr på sin miks av elektroniske og etniske toner, mens Shania Twain som vanlig har litt pop-country – med hovedvekt på pop – på programmet. Mer av det etniskprega står Kassav’ for, før vi er over på mer velkjente artister igjen, der Tracy Chapman denne gangen stiller med band og opprettholder et visst etnisk preg med «New Beginning». «Fast Car», med sitt neddempa uttrykk, blir for øvrig en vinner for Chapman.

Herrene Jimmy Page og Robert Plant gjør fire låter, der de åpner med «When The World Was Young». Duoen, som stiller med band, følger på med tre låter for Led Zeppelin-fansen, der «Rock And Roll» blir et høydepunkt. Som typisk er erter gutta fansen med kun en liten snutt av «Stairway To Heaven», som for øvrig kommer i forkant av en god «Gallows Pole».

Bruce Springsteen fremfører tre låter akkompagnert av sin egen kassegitar og sitt munnspill, hvilket var et uttrykk han også dyrka på plate og turne rundt denne tiden. «No Surrender» er glimrende, og «Working On The Highway» er som alltid god. Videre er soloversjonen av «Born In The U.S.A.» åpen for debatt. Noen liker den, andre ikke, og denne skribenten tilhører sistnevnte gruppe.

Radiohead står for konsertens hipsteralibi, og også her er det funnet plass til tre låter. To kutt fra den da gigantiske «OK Computer» sitter bra, mens «Bones» kommer som enslig bidrag fra forgjengeren. Dermed er vi også fremme ved den tidligere nevnte avslutninga, der «7 Seconds» er et verdig punktum.

Det er over fem timer med bonusmateriale på diskene, og her finner vi dokumentarer, intervjuer – inkludert lange intervjuer med Sting og Bruce Springsteen – ekstra konsertopptak, klipp av blant andre Bono som jammer på en hotellbar i Atlanta, samt informasjon om Amnesty International og Menneskerettighetserklæringen.

Det er også funnet plass til en god del opptak fra andre sammenhenger der artister gjør en innsats for Amnesty International. Dette materialet strekker seg tilbake til «The Secret Policeman’s Ball» i 1979, der Pete Townshend og John Williams gjør «Won’t Get Fooled Again». Sting gjorde i 1981 «I Shall Be Released» på tilsvarende arrangement, og dette er også festa til disk.

Fra mer moderne tid får vi en blanding av studio- og liveinnspillinger med blant andre Bono, Green Day, Coldplay, Joe Perry, Ozzy Osbourne, Mumford & Sons, og Pete Seeger, så det er godt med musikalsk ekstramateriale her også.

«¡RELEASED! – The Human Rights Concerts 1986-1998» er altså et svært omfattende dokument på musikk fremført for Amnesty International, og det er utvilsomt noe for alle og enhver her, men samtidig vil det for de aller fleste bli mye overflødig stoff også. Alt i alt er det uansett verdt et kjøp, både for musikken, og for å støtte saken.

Jan Dahle

Stjernegalleri for Amnesty International

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s