Wings «Rockshow»
Eagle Vision

«Rockshow» må sies å være kompanjongen til livealbumet «Wings Over America», selv om den visuelle varianten ble sluppet noen år etter plateversjonen. Konserten har deretter ikke funnet veien ut på DVD-formatet annet enn i et redigert utdrag på «The McCartney Years», så for første gang gjøres herligheten tilgjengelig i all sin digitale prakt.

Både liveplata og filmen er innspilt i USA i 1976, og siden Paul McCartney må betraktes som en av tidenes minst spontane liveartister er låtlista helt identisk på disse to utgivelsene. Innholdet her er dermed i overkant av to timer med glimrende musikk, fremført av et svært solid band, der gitarist Jimmy McCulloch virkelig stråler. McCartney selv varierer mellom bass, piano og gitar, mens trofaste Denny Laine som alltid er et solid musikalsk tilskudd.

Produksjonsmessig er det klart at det vi får servert ikke er helt på høyde med dagens high tech-produksjoner, men til å være et snart 40 år gammelt opptak er «Rockshow» i aller høyeste grad godkjent. Som historisk materiale er dette også av betydning da det fanger opp Wings på sitt absolutt beste, før nedturen begynte med svakere plater, og til slutt den uunngåelige oppløsninga av bandet.

Kreativt sett toppa Wings det hele med «Band On The Run» i 1973, men også den påfølgende «Venus And Mars» var solid, og disse platene danner mye av grunnmuren i 1976-settet. Det hele mikses med noen klassikere fra McCartneys ikke ubetydelige sekstitallsband, og sluttresultatet er et sterkt repertoar.

Wings varierte uttrykk kommer også til sin rett, der det spenner fra «Rock Show», «Let Me Roll It» og «Hi Hi Hi», til McCartneys pianolåter som «Maybe I’m Amazed» og «My Love», og et unplugged-sett bestående av blant andre «Bluebird» og «Richard Cory». Videre er klassikere som «Live And Let Die», «Silly Love Songs» og «Band On The Run» selvfølgelig på plass. Når dette krydres med blant andre «Lady Madonna» og «Yesterday» vil enhver McCartney-fan nyte «Rockshow».

Det som mangler på denne utgivelsen er noe godt bonusmateriale. Vi får riktignok ti minutter med sammensatte klipp av alt fra bandet på ridetur til backstage-stoff – inkludert besøk av Ringo Starr – og konsertklipp, men særlig interessant er ikke dette. Hvorfor ikke et intervju med Paul McCartney der han mimrer over turneen?

Jan Dahle