Status Quo «Bula Quo!»
e-a-r

Status Quo tar turen inn i filmens verden, og som akkompagnement slippes et dobbeltalbum bestående av nytt, og gammelt i ny form.

«Looking Out For Caroline» er en tittel som på sin måte understreker at mye forblir ved det samme også denne gangen, uten at dette åpningssporet blir mer enn helt greit i Status Quo-sammenheng. Stilmessig er uansett boogie-rocken på plass her, og det svinger greit, men uten at det overbevises helt.

Velkjente elementer dukker også opp i «GoGoGo» ettersom låta skrider frem, men samtidig får man en liten tomgangsfølelse av deler av materialet på «Bula Quo!». Det gynger bra av «Running Inside My Head», samtidig som den etter hvert faller litt igjennom med et nanana-parti som ikke helt fungerer.

En musikalsk tur til sydhavsstrøk i «Mystery Island» passer ikke Status Quo helt, og her skjønner man at dette nok er musikk som er komponert med filmen i tankene. Det samme gjelder for så vidt også «Fiji Time», men her vinner låta en del på den trivelige sommerfølelsen.

«Run And Hide (The Gun Song)» rocker tøffere, og viser veldig friske takter, så det er ikke slik at Francis Rossi, Rick Parfitt, og deres medsammensvorne er helt ute på Hardangervidda her. «All That Money» er også et spor som svinger godt, uten å være for erketypisk Status Quo.

Med «Never Leave A Friend Behind» byr gutta på ei popa låt, med rockeelementer og piano. Dette fungerer greit, og den enda mer popa «Bula Bula Quo (Kua Ni Lega)» er også ei gladlåt for alle som ikke tar musikk for høytidelig. Som album blir «Bula Quo!» uansett ikke mer enn greit nok, og neppe en affære for fansen som liker det litt tøffere Status Quo.

Verdt å nevne er det for øvrig at skiva er dobbel, og den andre disken byr på nyinnspillinger og liveopptak. Dette er dermed materiale som nok kan treffe en del fans, selv om Fiji-versjonen av «Living On An Island» muligens kan være litt tungt fordøyelig. Et par låter vi originalt fikk på «Quid Pro Quo» rocker godt, men det er livematerialet som er mest interessant her.

«Caroline» åpner liveseksjonen på skiva, og dette svinger slik vi er vant til fra denne kanten. «Down Down», og «Whatever You Want» er sikre vinnere i konsertsammenheng, og fungerer bra gjør de her og. Den ferskere «Beginning Of The End» – fra skiva med den geniale tittelen «In Search Of The Fourth Chord» – gjør seg også greit i denne liveversjonen, og gutta byr på en god «Don’t Drive My Car».

Jan Dahle