Førtiåring uten slitasjepreg

Deep Purple_Machine Head Deluxe
Deep Purple «Machine Head – 40th Anniversary Edition»
EMI
5

Etter tre litt famlende album, og livesymfonien «Concerto For Group And Orchestra», fant Deep Purple formelen en gang for alle med «Deep Purple In Rock» i 1970. Den klassiske MK2-besetningen hadde da allerede albumdebutert med nevnte symfoni, men nå skulle kvintetten vise veien en gang for alle. To album senere, i 1972, skal gutta så levere sitt definitive mesterverk i form av «Machine Head». Plata er kanskje mest kjent for å være vinyldebuten til «Smoke On The Water», men her snakker vi om sju spor der alle er klassikere.

Energibomba «Highway Star» setter standarden med flott melodiføring, og ikke minst Ritchie Blackmores kanskje mest klassiske solo. Ian Gillan viser samtidig at han regjerer som tungrock-vokalist på denne tiden, mens Jon Lord legger herlig orgel. Rytmeseksjonen, i form av Ian Paice og Roger Glover, driver det hele fremover, og er et fundament så solid at ingenting kan rive ned Deep Purple på «Machine Head».

Deretter drar Blackmore i gang «Maybe I’m A Leo» med et ypperlig riff i denne groovy, melodiøse og småseige rockeren, som stadig krydres med små finurligheter fra Paice. Det er da også musikernes evne til hele tiden å legge inn detaljer og soloer som gjør dette til interessant lytting, og som – ved siden av et usedvanlig sterkt låtmateriale – gjør «Machine Head» så uslåelig.

Paice sparker i gang «Pictures Of Home», som igjen byr på alt man ønsker seg fra både tangenter og gitar, mens vokallinjene atter en gang er fulltreffere. I tillegg får Glover her en anledning til å gjøre en liten solo, og dermed understrekes det også at dette er et bandprosjekt, der alle ingrediensene er like viktige for helheten. Singelvalget den gang var «Never Before», som er albumet korteste og streiteste låt. Sånn sett er dette også platas minst interessante spor, men vi snakker likevel om ei god låt.

Tidenes mest kjente gitarriff følger der «Smoke On The Water» originalt åpna side to på LP-en, og mer trenger vi vel strengt tatt ikke si om denne. Lords orgel starter deretter «Lazy», og først etter godt over ett minutt begynner resten av bandet å komme inn, men det tar ytterligere ett minutt før låta setter i gang for fullt. Gutta briljerer på instrumentene, og er her på sitt mest progressive på «Machine Head». Når vokalen kommer inn får komposisjonen et preg som lever opp til tittelen, og er noe annerledes på plata.

Det hele ble originalt avslutta med rockeren «Space Truckin'» – som skulle bli et sentralt element i fremtidige konserter – der Paice for øvrig får sin solospott, og med det har Deep Purple levert syttitallets kanskje beste britiske album. Som bonus dukker den glimrende b-siden og bluesballaden «When A Blind Man Cries» opp, og her er Deep Purple på sitt aller mest følsomme. Dette er direkte nydelig.

Hvis du går for boksversjonen av denne jubileumsutgava av «Machine Head» får du flere bonusdisker, og først ut er Roger Glover-remiksen fra 1997. Denne miksen har undertegnede aldri blitt helt godvenn med, men som en kuriositet er det litt artig med studiosnakk og slikt i endene av spora. Det er uansett et eller annet ved miksen som blir litt sterilt. Det er mulig det bare er vanen, men så er da også «Machine Head» ei skive det i utgangspunktet ikke skulle være noen grunn til å klusse med.

Mer nerdestoff dukker opp på den tredje disken, der vi finner miksen til syttitallsfenomenet «kvadrofoni». En god del plater ble på den tiden miksa for dette formatet, og til tider ble miksen relativt forskjellige fra stereomiksene. Sånn sett kan dette på mange måter sammenlignes med sekstitallet, der stereo- og monomikser gjerne var veldig ulike. Når det gjelder «Machine Head» er alternative tagninger til tider brukt på blant annet solosiden, så dette er disken for de som vil lete etter forskjeller fra originalen. To singeledits er for øvrig slengt på til slutt.

Den fjerde CD-en innholder «In Concert»-opptaket fra mars 1972, og denne gangen er tapen remiksa, og settet presentert i sin helhet og i riktig rekkefølge. Dette er Deep Purple i all sin råskap, og med 6 av låtene fra «Machine Head» på programmet. Kun «Pictures Of Home» mangler, men det er også verdt å merke seg at verken den kommende klassikeren «Smoke On The Water» eller singelen «Never Before» egentlig sto på programmet på denne tiden. Innspillingene fra København ei uke tidligere beviser nettopp dette, og det understreker samtidig at Deep Purple ikke nødvendigvis tenkte i kommersielle baner når livesettet skulle plukkes.

Akkurat som det aktuelle studioalbumet åpner denne BBC-konserten med «Highway Star», og bandet viser umiddelbart at det er i form. Dette har da også fansen for lengst fått med seg siden konserten har vært utgitt tidligere i forskjellige versjoner. Repertoaret består, for uten «Machine Head»-stoffet, av «Strange Kind Of Woman» og den litt unødvendige coveren av «Lucille». Førstnevnte trekkes i sedvanlig stil ut med jamming og herming mellom Blackmore og Gillan, og «Space Truckin'» strekker seg over 20 minutter. Videre gjør «Maybe I’m A Leo» seg godt, men konserten i sin helhet er solid, og samtidig et godt supplement til de forskjellige miksene av studioalbumet boksen byr på.

En DVD følger for øvrig også med, og her er blant annet den kvadrofoniske miksen i 4.1, men DVD-en inneholder kun lyd. Videre er det ei bok på 60 sider i CD-format med i boksen, og her har Phil Alexander skrevet historien bak «Machine Head». I tillegg har Roger Glover skrevet sin versjon av historien, samtidig som artister som Janick Gers (Iron Maiden), Peter Hook (Joy Division og New Order) og Luke Morley (Thunder) har skrevet noen ord om albumet. Denne boksen blir med dette et godt historisk dokument, og absolutt verdt kronene.

Avslutningsvis kan vi nevne at som en del av førtiårsjubileet har Eagle Records gitt ut tributealbumet «Re-Machined: A Tribute to Deep Purple’s Machine Head», der du kan høre blant andre Chickenfoot, Carlos Santana, The Flaming Lips, Iron Maiden og Metallica gjøre sine versjoner av «Machine Head»-materialet, med varierende hell.

Jan Dahle

Førtiåring uten slitasjepreg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s