Punk-klassiker i luksusversjon

Sex Pistols_Never Mind The Bollocks (Box)
Sex Pistols «Never Mind The Bollocks – Super Deluxe»
UMC
6

Det begynte nok på mange måter med The Stooges og Ramones i Michigan og New York, men det var i London punken skulle utvikles til det vi alle i dag forbinder med genren. Med band som The Clash, Generation X, og ikke minst Sex Pistols, skjedde det mye i Londons klubber fra 1975 og et par år fremover.

For Sex Pistols, som må sees på som det viktigste av alle band når punk-historien skal skrives, var det en kort og hektisk karriere. Sånn sett har kvartetten en minimal diskografi å vise til, men bandets eneste album, «Never Mind The Bollocks, Here’s The Sex Pistols» (som er den fulle tittelen), er likefullt den største av alle punk-klassikere.

Albumet kom ut på Virgin i 1977 – derav denne trettifemårsjubileumsutgava vi nå omtaler – etter havarerte samarbeid med EMI og A&M, og dertil tilhørende skandalehistorier rundt bruddene med disse selskapene. Skandalene var da også mange i bandets korte karriere. Noe helt klart iscenesatt av manager Malcolm McLaren, og mye definitivt et resultat av fire ungdommer som på mange måter ga faen. Punk er tross alt ikke bare en musikkstil, men også holdninger og livsstil.

På veien mot «Never Mind The Bollocks» besto Sex Pistols av vokalist Johnny Rotten, gitarist Steve Jones, trommis Paul Cook, og bassist Glen Matlock, men sistnevnte ble dytta ut på sidelinja til fordel for den mindre talentfulle – men betydelig mer kontroversielle – Sid Vicious. Sistnevntes musikalske egenskaper var såpass begrensa at bassen på «Never Mind The Bollocks» spilles av Jones, men Vicious er likefullt mannen mange i dag forbinder Sex Pistols med.

«Never Mind The Bollocks» består av 12 låter, der alle i dag er å betrakte som mer eller mindre klassikere. Du har selvfølgelig de glimrende singlene «Anarchy In The U.K.», «God Save The Queen», «Pretty Vacant», og «Holidays In The Sun», der sistnevnte sparker i gang albumet på fenomenalt vis. Uttrykksmessig fremstår dette selvfølgelig ikke som så aggressivt i dag som det gjorde i 1977, men energi er det, samtidig som Rotten snerrer ut tekstene på sitt særegne vis. At vokalisten er en viktig del av særpreget er dermed sikkert.

Mer rett i trynet enn åpningssporet er «Bodies», og gutta klarer å kombinere melodier med det fandenivoldske og opprørske i låter som «No Feelings» og «Liar». «Problems» er blant høydepunktene, der Rotten høres så ufordragelig ut som bare han kan. «Seventeen» er bygd opp rundt et allsangvennlig refreng, mens «Submission» drives av et solid riff. «New York» og sparket til platebransjen i form av «EMI» avslutter «Never Mind The Bollocks», og med det har Sex Pistols på mange måter gjort unna platekarrieren.

Disk nummer to denne boksen byr på demoer, outtakes og singellåter. Det åpner med de fire singel-b-sidene «No Feelings», «Did You No Wrong», «Satellite» og The Stooges-coveren «No Fun». Alle er gode låter, der «Satellite» stikker seg frem som den sterkeste b-siden.

Seks spor følger i form av de velkjente Dave Goodman-produserte innspillingene, som har vært utgitt utallige ganger med varierende lydkvalitet. Denne gangen har de originale mastertapene blitt brukt som grunnlag, og dermed må man vel kunne fastslå at vi her får de ultimate demoversjonene av låter som «New York», «Unlimited Edition» (senere «EMI»), «Pretty Vacant», og «No Future» (etter hvert omdøpt til «God Save The Queen»).

Så langt er det altså tidligere utgitt materiale vi har blitt servert, men diskens siste elleve spor er mer ukjente outtakes, råmikser, og noen interessante demoer. Først er det «Did You No Wrong» og «Seventeen» som dukker opp med alternative vokalspor, og det er interessant å høre slike alternative takninger når man har levd en årrekke med de kjente versjonene.

Alternative mikser av sju låter følger, og igjen blir dette litt spennende, men det er også klart vi nå er helt nede på nerdnivå. «Submission» byr for øvrig her på bass fra Vicious. Også to andre opptak der Sid spiller er inkludert, og det er først «Body» (bedre kjent som «Bodies»), som for øvrig avsluttes med krangling i studioet. Til slutt blir vi endelig servert den sagnomsuste demoen av «Belsen Was A Gas», men det skal påpekes at dette er det opptaket med klart dårligst lyd her.

Den tredje disken består av to liveopptak, der vi først får konserten fra Trondheim 21. juli 1977. Dette opptaket var tilgjengelig en periode som bonusdisk på samleplata «Kiss This», men den har vært utgått i bortimot 20 år. Sånn sett er kanskje dette nytt materiale for noen. Kvaliteten er grei hvis man ser på dette som en bootleg, for vi snakker om en rå miks rett fra bordet og inn på tape. Det åpner med «Anarchy In The U.K.», og fortsetter med «I Wanna Be Me». Som man nok forventer er det hele noe uryddig, men bandet kommer seg gjennom ni låter, før tapen virker å ta slutt midt i «God Save The Queen».

Deretter fortsetter det med den komplette konserten i Stockholm ei uke senere, og opptaket er mye av den samme typen, men her er vokalen litt overstyrt. Nok engang opplever vi uansett Sex Pistols i all sin råskap mens åtte låter fra «Never Mind The Bollocks», et par singelspor, og «I Wanna Be Me» blir fremført foran noe som fremstår som et mindre kranglete publikum enn det som møtte bandet i Trondheim.

DVD-en her åpner med et opptak fra Sex Pistols’ berykta båttur på Themsen under dronningjubileet i juni 1977. Her ser vi bandet i forkant av opptredenen, og Rotten ser ut til å være i sitt sedvanlige miserable humør. Deretter er det tre låter – som ikke er noen musikalsk opplevelse å skrive hjem om – som avsluttes med «Problems», samtidig som vi får se politiet begynne sin opprydning. Dette innebærer at vi får et glimt av McLarens arrestasjon, og med det går turen videre til Stockholm.

Opptaket fra Stockholm består av seks låter som fremviser et Sex Pistols som ser ut til å fungere klart bedre enn det bandet vi har sett opptak av fra USA-turnéen et halvt år senere, selv om det selvfølgelig hangler musikalsk også her. Sånn sett var det et helt annet band vi fikk oppleve i Stockholm 19 år senere, men det er en annen historie.

Siste livesekvens på DVD-en er tre låter fra Penzance i september 1977, på S.P.O.T.S.-turnéen, der bandet spilte under varierende dekknavn for i det hele tatt å få turnért i hjemlandet på dette tidspunktet.

Diskens visuelle del avslutter med de originale promovideoene til «God Save The Queen» og «Pretty Vacant», og en nyprodusert video for «Holidays In The Sun». Dermed blir dette en god visuell dokumentasjon på Sex Pistols i 1977, og i tillegg er det bortimot to timer med lydintervjuer her.

Videre får vi med en poster, og et opptrykk av A&M-versjonen av «God Save The Queen»-singelen. For å toppe det hele er det en 100-siders bok i LP-format, med tittelen «1977: The Bollocks Diaries». Her snakker vi om en svært lekker sak, med 1977-historien i dagbokform og med kommentarer fra bandmedlemmer og andre involverte. Videre er det mengder med bildemateriale, som inkluderer avisutklipp, flyere, billetter og konsertannonser. Deriblant finner vi ting fra bandets to konserter i Norge. Dette er bare herlige greier. Denne boksen er da også rett og slett det ultimate når vi snakker om «Never Mind The Bollocks», og dermed er dette et absolutt nødvendig kjøp for fansen.

Jan Dahle

Punk-klassiker i luksusversjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s