Ljungblut «Over Skyene Skinner Alltid Solen»
Pleasuredisc

Zeromancers Kim Ljung er ute med sitt tredje Ljungblut-album, og med det returnerer også bassisten til det norske språket for første gang siden Seigmens «Metropolis».

Ljungblut-uttrykket er fortsatt betydelig mer neddempa enn hva vi kjenner fra Ljungs andre band, men samtidig åpner det overraskende elektronisk med «Søvn», og man drar kjensel på elementer fra de tidligere nevnte bandene.

Dette er likevel en mer naken utgave av Ljungs musikk, der mannens evne til å komme opp med gåsehudfremkallende melodier og stemninger får fritt spillerom, slik man opplever i blant andre «Novae» og «Salme 101», med erketypisk Ljung-elementer og klare trekk mot Seigmen.

Resultatet er alt fra den ypperlige og litt uptempo «Adelsten» – som takket være Erik Ljunggrens bidrag drar tankene mot a-has «Foot Of The Mountain» – til balladen «En Vakker Ide», der sårheten er til å ta og føle på. I «Miss Olympia» ligger det et teppe av tangenter som får låta til nærmest å sveva av gårde, noe som understreker at det i Ljungbluts nedstrippede uttrykk fortsatt er plass til varierte arrangementer.

Et annet eksempel på nettopp det er «Moskva» som er basert rundt et seigt trommeriff. Hele veien er det uansett Ljungs evne til å komme opp med de vakre, såre, og melankolske melodiene, som gjør «Over Skyen Skinner Alltid Solen» til den deiligste depresjonen du kan finne.

Jan Dahle