Etter så til de grader å ha overbevist med «Revelation» – og den påfølgende turneen – om at Journey har livets rett med Arnel Pineda bak mikrofonen, er det nok mindre press på bandet når dagens besetning nå er klar med plate nummer to. Samtidig er det likevel utvilsomt en stor fallhøyde, så det er knytta stor spenning til om Neal Schon & Co. klarer å leve opp til forventningene.
Nettopp nevnte Schon er på mange måter i førersetet her, men det elektriske uttrykket brytes opp med deler av «She’s A Mystery» halvveis ut på plata. Schon trår riktignok til med relativt tunge riff også her etter hvert, og i «Chain Of Love» legger han også inn litt ekstra tyngde i musikken.
Riktig melodiøse er derimot både gitaristen og vokallinjene i «Anything Is Possible», men så er naturlig nok melodier i fokus på «Eclipse». Førstesingelen, «City Of Hope», er et godt eksempel på dette, der det oser klassisk Journey. Etter noen runder i spilleren begynner låtene virkelig å sette seg bortimot like godt som på «Revelation», og blant andre en godbit som «Resonate» står ikke tilbake for nevnte album.
«Human Feel» er et annet høydepunkt, der Deen Castronovo jobber litt ekstra på rytmesiden, mens Schon riffer solid, samtidig som Jonathan Cain legger på litt tunge tangenter. Spesielt radiovennlig er ikke dette, men derimot fremvises her en av Journeys tøffere sider. Mer radiovennlig er derimot powerballaden «To Whom It May Concern», men radiovennlig eller ikke, dette er nok ei samling solide låter fra Journey.
Jan Dahle