a-ha «Hunting High And Low – 30th Anniversary Edition»
Rhino

Det har gått 30 år siden a-has store gjennombrudd med «Take On Me», og dette markeres både med et gjenoppstått band, og en boksutgivelse av «Hunting High And Low». I boksen får man bandets nesten komplette historie fra begynnelsen og frem til 1986, spredt ut over fire CD-er og en DVD. Dermed gis det også et innblikk i det faktum at a-has suksess ikke kom over natta.

Den første disken er naturlig nok «Hunting High And Low» slik vi kjenner den, og selv om dette er en stykke unna å være a-has beste plate er det en del bra her. Albumet bærer uansett noe preg av at produksjonen ikke er optimal, men det tar ikke noe vekk fra Pål Waaktaar-Savoys – eller Pål Waaktaar som han het den gang – ferdigheter som låtskriver. De andre gutta bidrar for øvrig noe på dette feltet, og for eksempel er «Take On Me» kreditert hele trioen, men gitaristen dominerer likevel stort som låtskriver.

Det er «Take On Me» som naturlig nok åpner a-has albumdebut, og singellåtene «Train Of Thought» og «Hunting High And Low» følger. Sistnevnte er utvilsomt best i denne troikaen, og platas tittelspor står da også fortsatt igjen som en av bandets aller sterkeste låter. Her er melodiføringa virkelig god, og det mer organiske lydbildet fungerer bra.

Plata generelt låter veldig programmert, og det er på dette feltet produksjonen faller noe igjennom. Sammenligner man for eksempel med Depeche Modes «Some Great Reward» – som er gjort på noenlunde samme tid – er det ikke tvil om at «Hunting High And Low» låter litt spinkel. Låter som «The Blue Sky» og «And You Tell Me» er eksempler på dette.

Bandets nest største singel, «The Sun Always Shines On T.V.», er nesten på høyde med platas tittelspor, og dette er også et eksempel på ei god låt som blir enda bedre i konsertsammenheng. Waaktaars gitarriff kommer mer til sin rett live, men materialet på «Hunting High And Low» fungerer generelt sett bedre fra scena enn på plate. Dette kanskje spesielt i senere tid da Erik Ljunggren har gitt låtenes elektroniske uttrykk et tøffere preg.

Vi snakker tross alt om synthpop, og selv om a-ha i løpet av sin karriere til tider også har vært mer et rent rockeband, er det ingen tvil om at bandet i 1985 var godt forankra i det mer elektroniske. Sånn sett får ikke Waaktaar det store spillerommet, mens Magne Furuholmen – eller Mags, som han originalt var kreditert som – får lagt mengder med tangenter, og er sånn sett dominerende i lydbildet. Dette sammen med Morten Harket, som synger glimrende skiva igjennom.

I siste halvdel av plata dukker det opp noen mer anonyme spor, men «Here I Stand And Face The Rain» avslutter godt, og dette blir sånn sett skivas litt bortgjemte godbit. Et annet spor underveis som ikke har fått fortjent oppmerksomhet er «Living A Boy’s Adventure Tale», men denne har i alle fall blitt plukka frem i livesammenheng i ny og ne.

Det er uansett for ekstradiskene du trenger denne utgava av «Hunting High And Low», for her får du mye ekstra musikk. Både kjent stoff, noen tidligere uutgitte innspillinger, og en samling av remikser og singellåter, er blant materialet som er spredt ut over de neste tre diskene.

Det begynner med 25 demoer, og med det kan du nesten pensjonere både deluxe-versjonen fra 2010 og CD-en som fulgte med «The Swing Of Things»-boka. Her samles nemlig nesten alle innspillingene fra disse utgivelsene, og det legges på noen flere opptak. Det er klart dette er materiale for nerdene, men vil du dypdykke ned i a-has tidlige historie er dette gull.

Det åpner med fem låter fra hyttesesjonen på Nærsnes i 1982, og to av disse er ikke tidligere utgitt. Her snakker vi om den spede begynnelse for a-ha, og at gutta gjør den norskspråklige «Nå Blåser Det På Jorden» viser at bandet er på søken etter det riktige uttrykket. «Lesson One» – som skulle bli til «Take On Me» – har for øvrig elementer som stammer fra Bridges, og om det er langt igjen til den første singelhiten, er blant annet det nå klassiske keyboardriffet på plass.

Lydkvaliteten på opptakene er god til denne typen demoer å være, og selv om det selvfølgelig mangler mye på produksjonssiden gir dette et svært godt innblikk i a-has tidligste musikk. Ei låt som «Presenting Lily Mars», som aldri kom forbi demostadiet, gjør dette til interessant lytting. Det samme gjelder i høyeste grad også for «The Sphinx», som skulle utvikle seg til «Train Of Thought».

Et tidlig utkast til «Living A Boy’s Adventure Tale» er også med blant disse aller første innspillingene. Det er utvilsomt artig å høre hvordan låtene har utvikla seg underveis for å ende opp som de versjonene vi kjenner, men det er også mye musikk på denne disken som aldri har kommet forbi demostadiet.

Når vi flytter oss over til London, og innspillinger gjort i Rendezvous Studios er det mye bedre kvalitet på selve opptakene. Dermed får vi gode innspillinger av blant andre «Dot The I», «The Love Goodbye», «Nothing To It», «Monday Mourning» og «What’s That You’re Doing To Yourself In The Pouring Rain», men alt dette er kjent fra tidligere utgivelser. Det er uansett bra å få samla materialet på ett sted.

Man kunne nok tenke seg litt mer info om når en del av opptakene er gjort, og hvilke låter som til enhver tid ble spilt inn, men i alle fall noe av dette kommer frem når man leser historien i boka. Tapeboksene som er avbilda gir til tider også noe info, men nerden i undertegnede lengter uansett etter flere detaljer.

Alle låtene fra «Hunting High And Low» dukker også opp i demoform, og igjen er det interessant å oppleve disse på vei mot ferdigstillelse. Tar man for eksempel tittelsporet er den knapt nok til å kjenne igjen i sin mer uptempo demoversjon, hvilket understreker hvor lang veien kan være fra en låtide til utgivelsesklar innspilling. Lang var også veien fra «Never Never» til «The Sun Always Shines On T.V.».

Når det gelder utviklinga mot ferdige versjoner byr den fjerde disken i boksen på i hovedsak tidlige mikser av albumlåtene. Videoversjonen av «Take On Me» åpner CD-en, og deretter følger alle platas resterende ni spor. Dette er for øvrig en versjon av albumet tilnærma lik hvordan det faktisk kunne vært om ikke Warner i sin tid hadde satt ned foten. Denne vrakinga av materialet førte til at skiva ble remiksa til hva vi i dag kjenner den som.

Den tredje CD-en i boksen byr på det meste av remikser og singellåter fra «Hunting High And Low»-perioden, i kronologisk rekkefølge. Dermed åpner det med 1984-versjonen av «Take On Me», som igjen påpeker at det er viktig å få det produksjonsmessige på plass. Det har opp gjennom historien ofte vært poengtert at «Take On Me» floppa ved første lansering, og her kan man høre hvorfor.

Vider er det blant annet 12″-versjoner, 7″-mikser og instrumentaler av «Take On Me», «The Sun Always Shines On T.V.», «Train Of Thought» og «Hunting High And Low» som følger. Igjen er det ikke noe her som fansen ikke har fra før, men dette materialet er samla for første gang, og ser vi bort fra de vanskelige å få tak i «Club»-CD-ene er mye av dette stoffet nå tilgjengelig på CD for første gang. Da får det så være at ikke alle remiksene er like vellykka, der dub-versjonen av «Train Of Thought» er bunnivået.

Singel-b-sidene «Stop! And Make Your Mind Up» og «Driftwood» har det blitt plass til mellom remiksene, og førstnevnte er igjen med på å understreke at a-ha ikke var i mål i 1984. Dette er uansett låter som er med på å tegne det fullstendige bildet av a-ha fra 1982-1986, og ved hjelp av boksens DVD blir bildet også levende.

Her er det de fire promovideoene det er via plass til. Disse var som kjent svært så nyskapende den gang de ble produsert, og i dag står spesielt «Take On Me» igjen som en av åttitallets virkelige videoklassikere. Det er også en alternativ versjon av nevnte video, i tillegg til at originalvideoen fra 1984 dukker opp. Sistnevnte er et artig skue for de som eventuelt ikke har fått med seg den tidligere.

Det som mangler her er en dokumentar, eller om ikke annet noen intervjuer om perioden, og det er synd det ikke har blitt tatt bryderiet med å produsere noe sånt til denne utgivelsen. Igjen kan man se til Depeche Mode, som gjorde gode dokumentarer til hvert album i forbindelse en remasterserie for noen år tilbake. Noe sånt hadde gjort seg også fra a-ha, og siden det heller ikke i forbindelse med «Ending On A High Note»-DVD-en var en historisk dokumentasjon er dette noe som sårt mangler fra bandet. La oss håpe gutta etter hvert gjør en god karriereoppsummerende dokumentar.

Litt dokumentasjon er det uansett i boka som utgjør innpakningen i form av mengder med bilder, og historien rundt «Hunting High And Low» blir fortalt av Kieron Tyler. Dermed er perioden rundt a-has gjennombrudd godt dokumentert, og da spesielt musikkmessig, i denne boksen. «Hunting High And Low – 30th Anniversary Edition» vil med det garantert være et godt kjøp, og for de litt late av oss er det fint å kunne høre gjennom historien uten å plukke frem en bunke med CD-er og maxisingler.

Jan Dahle