Diverse Artister «Deaf Before Compromise… A Volumen Brutale Tribute To Backstreet Girls»
Voices Of Wonder

Norsk rock hadde vært betydelig fattigere uten Backstreet Girls, deres rå rock’n roll, og uten Petter Baarlis duckwalk mens gitaristen slenger ut riff og soloer. I fjor kunne så denne rockeinstitusjonen markere 30 år i boogiens tjeneste, noe som blant annet er markert med dokumentarfilmen «Tilbake Til Muotathal». Noe forsinka kommer nå tributealbumet «Deaf Before Compromise…», der en god håndfull norske band gjør sine tolkninger av noen av hyllestobjektets klassikere.

Etter en intro er det Suicide Bombers’ allerede utgitte versjon av «Devolicious Boys» som sparker i gang albumet for fullt, og gutta gjør en god versjon, som svinger. Hyggelig er det også at ei så fersk låt får oppmerksomhet, noe som for øvrig understreker at Backstreet Girls fortsatt leverer kvalitet.

Hard Luck Street ser på sin side helt tilbake til starten og «Mental Shakedown» fra 1986 når de henter frem «Mainstream Summer», der bandet i tillegg til å by på et rett frem rockepreg krydrer med akustiske gitarer.

Oslo Ess setter sitt særpreg på «Monster In My Cadillac» når den har blitt til «Monster Bak I Flaket», og med det gjør gutta låta til sin egen. Dette er energisk og det funker som bare det. Skivas vinner. Også Alle Gode Ting går for en oversettelse når de gjør «Hold On (A Little Bit Longer)» til «Bare Vare Litt Lenger», men her er vokalen direkte fæl.

Dømts versjon av «Gutter Talk» er punka, og langt fra et høydepunkt, der den låter mer uryddig enn bra. Også The Stookers faller litt igjennom med sin «Loaded», selv om dette er energisk. Kosmik Boogie Tribe har for dårlig produksjon på sitt bidrag, men det er uansett trivelig at tidligere Backstreet Girls-bassist Morten Lunde er med.

Etter denne rekka med noe svakere innspillinger løfter Barbed Wire det med en godkjent versjon av «Barbie Wire», mens Cocktail Slippers gir «Mexican Town» et muntert preg. The Carburetors gjør en bra «Boogie My Life Away», men uten at dette er kvintetten på sitt tøffeste. Valentourettes – uten Baarli – gjør så en grei «Rattlesnake Charlie».

Så langt har alt på en måte vært som man må forvente av ei tributeskive, der gode gamle kjenninger blir tilført noe nytt, men avslutningsvis får vi noe annet når først Ronny Pøbel byr på sin egen «Takk Til BSG». Dette låter typisk Pøbel, hvilket vil si energisk og punka. Avslutter det hele gjør så Black Debbath med sin «Rockequiz», der temaet selvfølgelig er Backstreet Girls.

Med denne uhøytidelige avslutninga har «Deaf Before Compromise…» gitt deg tre kvarter med noe godt, noe middels bra, og noe du helst vil styre unna. Sikkert er det uansett at Backstreet Girls-fansen vil finne noe de synes er kult her, og som en oppfølger til det forrige tributealbumet, «Never To Loud…», er dette en grei utgivelse.

Jan Dahle