The Wheel
Oslo, Olsen på Bryn
24/8-2018

I sommer slapp oslobandet The Wheel sitt andre album, «2nd & 10», og med det er det også tid for orkesteret til å innta scenene. Når kvintetten, med fersk bassist på laget, angriper Olsen står da også den klassiske tungrocken fra den ferske skiva til en viss grad i fokus.

Gutta plukker uansett godt med stoff fra debuten også, og det er nettopp to låter derfra som åpner konserten når «Stand Up!» og «Into The Water» setter standarden for den halvannen time lange seansen. Vokalist Jan Erik Salvesen høres innledningsvis litt sliten ut, men han finner kjapt formen, og synger for det meste godt utover i konserten.

Det er likevel gitarist Ørjan Kvalvik som stjeler showet i kveld, der han leverer alt fra solide riff, til småplukking på strengene, og gode soloer. Han tapper seg da også gjennom soloen i «Methomania», den første av i alt åtte låter fra «2nd & 10». Gitaristen går seg riktignok bort i pedaljungelen innledningsvis i «Sparks» – der han for øvrig spiller på sin hvite double neck – men finner etter hvert veien ut igjen uten verken kart og kompass eller GPS.

Bandet roter det ellers skikkelig til med «My Machine», som trenger en restart etter fullstendig havari. Dette er for øvrig en av låtene der tangentist John Kristian Alterskjær, som ofte blir anonym i lydbildet, stikker seg frem med en solo. På problemsiden sliter ellers Salvesen litt i den småtekniske «Walk On Out», men ellers fungerer det meste for The Wheel.

Dette betyr at bandet serverer et herlig riffgroove i «Last Day», at det er godt driv i «Douchebag Blues», og at det blir en energisk leveranse av «Cry Of The Night». Sistnevnte gir også den ferske bassisten, Rune Gandrud, en god mulighet til å vise seg frem innledningsvis, mens trommis Bjørn Olav «BOL» Lauvdal virkelig løper av gårde mot slutten av låta. Relativt høyt tempo blir det også i «On Through The Night», mens det roes ned i «This Low».

Underveis brytes det også opp fra originalmaterialet når det er tid for å hedre mannen som skulle vært ukas bursdagsbarn, Marius Müller. Nå tar Salvesen seg ei pause, mens bandet ellers gjør det overraskende valget «Som 1 Reise». Kvalvik leverer en akseptabel versjon, der han faktisk spiller på en av Müllers gamle gitarer.

«Rocksteady» gjør seg bra, før Kvalvik plukker frem sliden til «Love», som blir kveldens siste originallåt. Gutta har da også nok godt selvskrevet stoff til at de kan levere en full konsert med eget materiale, uten at det blir langdrygt. Punktum settes uansett med Montroses «I Got The Fire», og med det er en i all hovedsak god konsert i havn.

Jan Dahle