David Bowie «Cracked Actor (Live Los Angeles ’74)»
Parlophone

I 1974 slapp David Bowie livealbumet «David Live», som var innspilt i Philadelphia i juli samme år. Når «Cracked Actor (Live Los Angeles ’74)» nå er på markedet byr den på opptak gjort kun to måneder senere, men bandet er i hovedsak nytt. Samtidig er setlista tilnærma lik, men et par låter fra det da planlagte «The Gouster»-albumet har likevel funnet sin plass blant repertoaret.

Opptaket fra denne Los Angeles-konserten utgjorde i sin tid basisen for den britiske dokumentaren «Cracked Actor», og konserten åpner med en funky «1984», før det er over i «Rebel Rebel». Dette er altså mye det samme som «David Live», og sånn sett er nok utgivelsen kanskje mest for komplettister. Hvilket av disse livealbumene som foretrekkes vil selvfølgelig også være en individuell vurdering, men undertegnede holder en knapp på remiksen av «David Live».

Når det gjelder det som er forskjellig fra «David Live», er det et vesentlig poeng at gitarist Carlos Alomar har funnet sin plass i David Bowie-historien når vi skriver september 1974, der han deler på gitararbeidet med Earl Slick. David Sanborn er fortsatt på plass på saksofon, noe han understreker blant annet i «Sweet Thing», der det også er en glimrende gitarsolo. I det hele tatt er det mye god saksofon- og gitartraktering i løpet av konserten, mens pianist Mike Garson setter sitt preg på blant andre «Aladdin Sane»

Klassiske låter som «Changes», en rocka «Suffragette City», «All The Young Dudes» og en gitarheftig «Space Oddity» er blant materialet, og sånt er det ikke mulig å si noe negativt om. I det hele tatt er «Cracked Actor (Live Los Angeles ’74)» et riktig godt livealbum, der platas tittelspor og «Diamond Dogs» også er blant de mange høydepunktene.

«It’s Gonna Be Me» og den avsluttende «John, I’m Only Dancing (Again)» er nyhetene i settet siden «David Live», og disse fungerer bra. Mot slutten kjører Bowie også på med sikkerstikk som «The Jean Genie» og «Rock’n Roll Suicide», og dermed byr konserten på en god miks av hits, klassikere, og da ferskt materiale.

Jan Dahle