Julemusikk er så mangt, fra Sølvguttenes årlige høytidelige TV-opptreden og Mariah Careys juleperfeksjon, til Viggo & Reidars triste containerjul. Et sted underveis på denne julemusikalske reisa dukker også The Yobs opp med sitt «Christmas Album», og med det holder vi oss på den mindre seriøse siden av jula.
The Yobs var London-punkerne The Boys’ – bestående av blant andre Casino Steel, Matt Dangerfield og Honest John Plain – julepseudonym, og allerede i 1977 ble den første singelen sluppet fra bandet. Da var det «Run Rudolph Run» som fikk sin røffe behandling, og på b-siden fant vi den mindre julete «The Worm Song». Med det var en tradisjon igangsatt, og The Yobs slapp årlige julesingler, frem til det var tid for fullengder i form av «Christmas Album» i 1980.

I 1978 gjorde The Yobs «Silent Night» på både engelsk og tysk, og året etter fulgte «Rub-A-Dum-Dum» – bedre kjent som «Little Drummer Boy», udødeliggjort av Bing Crosby og David Bowie – med «Another Christmas» på b-siden. Nå er de typiske klokkene på plass i lydbildet, og gutta kombinerer dermed det punka med juletradisjonen.
Når vi er over i 1980 er altså tiden inne for The Yobs’ debutalbum – mens The Boys underveis har sluppet tre fullengdere – og her blir noen av de foregående singellåtene nyinnspilt, i tillegg til at bandet finner frem elleve andre mer eller mindre julete sanger. Deriblant kommer gutta opp med noen egenkomponerte låter.
Nå var også Casino ut av bandet – og skulle gjøre suksess med blant andre Gary Holton de kommende åra – mens de resterende gutta tok dekknavnene Noddy Oldfield (gitarist Matt Dangerfield), HJ Bedwetter (gitarist Honest John Plain), Kid Vicious (bassist Kid Reid) og Ebenezer Polak (trommis Jack Black).

«Rub-A-Dum-Dum» åpner «Christmas Album». Gutta korer av full hals, og avslutter med en form for improvisert vokalparti. Dette låter litt penere enn på singelen, men på den egenkomponerte «The Ballad Of The Warrington» blir uttrykket mer punka, selv om klokkene igjen klinger. Man aner også at The Yobs nok var en inspirasjonskilde da Dag Ingebrigtsen seks år senere dro i gang sitt The Grønne Glitrende 3 Og Dag, der Casino for øvrig også bidro.
Munterheten ligger over mye av albumet, og når spørsmålet om hva hunden i vinduet koster kommer opp i «Doggy» er akkompagnementet kun bjeffing. Deretter er det seig elektronisk musikk i «Jingle Bells», hvilket i denne sammenhengen må betraktes som et snodig eksperiment, som kanskje ikke er helt vellykka. Det dras for øvrig mot reggae i «White Christmas», så «Christmas Album» byr på en del forskjellig uttrykksmessig.
Det tar seg kjapt opp igjen med en rølpete «Auld Lang Syne», mens «Silent Night» kommer i en punka tysk versjon, med innlagt Hitler-tale som opprettholder punk-holdningen rundt det å sjokkere. «Silver Bells» er på sin side malen for The Grønne Glitrende 3 Og Dags «Juleøl», mens «C.H.R.I.S.T.M.A.S.» igjen byr på rølpete vokal i bandets egen tolkning av hva bokstavene står for, før The Yobs drar rett over i «Gloria» der stilen opprettholdes.

Den løsslupne holdninga til originaltekstene videreføres i «12 Days Of Christmas», der de mottatte gavene er ment for bruk på soverommet. Vi nærmer oss nå slutten, og «We Wish You A Merry Christmas» byr på bandets tradisjonelle punkrock-uttrykk, mens «May The Good Lord Be With You And Keep You» består av balladeintro og deretter mer av det velkjente rocka The Yobs-preget.
Med det er et uhøytidelig julealbum i mål, og det skulle i hovedsak være over for The Yobs i denne omgang, men en liten singel skulle likevel slippes i 1981. Inspirert av det suksessfulle Stars On 45-prosjektet – der hits ble sydd sammen til covermedleyer – gjorde The Yobs medleyen «Yobs On 45».

Etter The Boys’ gjenoppstandelse rundt tusenårsskiftet har The Yobs også tidvis dukka opp ved juletider, og vi har blant annet fått oppleve julebandet på Elm Street og Rockefeller. Da har både Casino Steel og Honest John Plain vært med på laget, i tillegg til en ellers varierende besetning.
«Christmas Album» er for øvrig reutgitt på CD, med tidligere singelinnspillinger som bonusspor. Et par andre album med The Yobs har også dukka opp i åras løp, og deriblant ei liveskive og «The Worst Of The Yobs».
Jan Dahle