Heaven Can Wait

Meat Loaf_Bat Out Of Hell
Coveret til «Bat Out Of Hell»-albumet.

Jim Steinman er kanskje mest kjent for sitt bombastiske, pompøse, og storslåtte uttrykk, men samtidig er mannen en mester på neddempa pianoballer, og «Heaven Can Wait» faller inn i denne kategorien. Låta ble sluppet på Meat Loafs «Bat Out Of Hell» i 1977, men historien verken begynner eller slutter der, som naturlig er når vi snakker om ei Jim Steinman-låt.

Vi skal tilbake til tidlig syttitall, og musikalen «The Dream Engine» har ennå ikke utvikla seg til «Neverland», men dette evige arbeidet i utvikling blir stadig tilført nye låter. En av disse er «Heaven Can Wait», som Steinman gjør en demo av, der han synger selv. Her har låta et tydelig country-preg, med slidegitarer, og i tillegg til pianoet er det også trommer på den i dette tidlige stadiet.

Neste versjon er nok en demo, og denne gang er det Bette Midler som står for sangen. Denne er i hovedsak lik den foregående demoen, og det blir dermed enkelt å fortekke Jims versjon, selv om Midlers innspilling objektivt sett er vokalmessig bedre.

Som så mye annet fra Jim Steinmans karriere har låta også funnet sin plass i «Neverland»-musikalen som ble spilt noen ganger i 1977. Her er den sunget av Ellen Foley, som gjorde rolla som Wendy. Foley skulle da også bli et vesentlig element på «Bat Out Of Hell», men der er hun ikke involvert i «Heaven Can Wait». Dermed var det i utgangspunktet ingen offisielle innspillinger av at Foley synger denne, men i 2015 ga hun endelig ut sin versjon, og den er absolutt godkjent.

Roy Bittan_1975
Pianist Roy Bittan.

Meat Loafs versjon, og med det den definitive innspillinga, av «Heaven Can Wait» slippes altså på «Bat Out Of Hell» høsten 1977, og dette er ikke mindre enn mesterlig. Med kun Roy Bittans piano, et diskret strykerarrangement, og Todd Rundgren og Rory Dodds bakgrunnsvokal, er dette nesten så nakent som det kan få blitt. Pianoet dominerer dermed på mange måter, og Bittan er som så ofte ellers ren perfeksjon.

Meat Loaf ligger så på toppen av dette flotte musikksporet, og han synger med følelse og innlevelse. Mannen er på mange måter i sitt ess her, og resultatet er et av Steinmans nydeligste stykker musikk.

«Heaven Can Wait» var ikke et fast innslag på «Bat Out Of Hell»-turneen, så til tross for flere kvalitetsopptak fra perioden er det ikke mye å hente der. En liveversjon fra denne tiden er det uansett mulig å spore opp da låta ble gjort på tampen av turneen, i Uniondale i september 1978. Dette er en grei versjon, men Meat er selvfølgelig ikke i nærheten av å matche studioinnspillinga. Dessverre er ikke «Heaven Can Wait» med på den gode DVD-en «Bat Out Of Hell – The Original Tour».

Opp gjennom åra har «Heaven Can Wait» tidvis dukka opp på Meat Loafs konserter, og på turneen i etterkant av «Bat Out Of Hell II: Back Into Hell» var den et fast innslag. Dermed er det herifra vi får de beste liveinnspillingene, da dette er før Meat begynner å slite med stemmen. Innspillinga fra New York i september 1993, som er å finne på «Live Around The World», byr på noe så sjeldent som Jim Steinman på piano, og med det blir dette den ultimate liveversjonen.

Meat Loaf & Jim Steinman_Mottar utmerkelse
Meat Loaf og Jim Steinman mottar trofé for «Bat Out Of Hell».

Det er også verdt å sjekke ut radioopptaket fra Cardiff i desember 1993, om du får kloa i dette, da hele konserten er Meat i godform. Videre finnes det en god innspilling som ble brukt som singel-b-side på denne tiden.

Meat Loaf gjorde også «Heaven Can Wait» i Modena i 1995, under en av de da tradisjonelle Pavarotti & Friends-konsertene, og her er naturlig nok orkesteret tilbake i lydbildet. Dermed blir dette arrangementsmessig sett det nærmeste en liveinnspilling kommer studioversjonen. Også på «Bat Out Of Hell Live» – innspilt i Melbourne i 2004 – er orkesteret på plass, og selv om Meats dalende stemmekapasitet nå begynner å gjøre seg gjeldende fungerer dette, der orkesteret får en betydelig mer fremtredende rolle.

Verdt å merke seg er det ellers at «Heaven Can Wait» også er på «VH1 Storytellers» – som er tilgjengelig både på CD og DVD – og her får vi selvfølgelig også litt bakgrunnshistorie, og sånn sett er spesielt DVD-utgivelsen god underholdning. Dessverre tar Meats vibrato litt for stor plass i denne versjonen, men det låter likevel helt greit.

Hva så med innspillinger gjort av andre artister? Jo da, de finnes, og på det feltet er det en versjon som egentlig er veldig interessant i Jim Steinman-historien, og det er Karla DeVitos innspilling, som ble sluppet på damas soloplate «Is This A Cool World Or What?» i 1981. Karla var involvert med Steinman så tidlig som i «Neverland» i 1977, og hun overtok Ellen Foleys plass da sistnevnte valgte å hoppe av Meat Loaf-prosjektet før «Bat Out Of Hell»-turneen. Dermed var DeVito Meats motspiller i blant annet «Paradise By The Dashboard Light», både live og i videoen.

Jim Steinman, Karla DeVito & Ellen Foley_54 Below mai 2015
Jim Steinman med Karla DeVito og Ellen Foley i 2015.

Karla bidrar også på Jim Steinmans soloalbum, «Bad For Good», så når hun på sin soloplate velger å gjøre ei Steinman-låt er det ikke på noen måte overraskende. Her får vi en helt annerledes versjon, som åpner med kun pianobacking, men som etter hvert bygges opp med fullt rockeband, gitarsolo og et høyere tempo. Nå blir «Heaven Can Wait» bortimot ei rockelåt, men det fungerer veldig bra. Noen av bakgrunnsvokalen har det litt Steinman-aktige over seg, men så er da også både Rory Dodd og Eric Troyer med i koret.

Over i den mer tvilsomme avdelingen finner vi Gregorian, som har gjort ei karriere av å gjøre kjedelige gregorianske versjoner av rock- og pophits. Dermed har selvfølgelig også Steinman fått gjennomgå, og blant låtene Gregorian har tatt for seg er altså «Heaven Can Wait». Dette låter akkurat likt alt annet fra den kanten, så mer er det vel ikke å si om akkurat dette.

Innen kategorien «uinteressant» finner vi også britiske Blake, som mest av alt drar tankene i retning av Il Divo, og da er det vel unødvendig å utdype videre når det gjelder guttas innspilling av «Heaven Can Wait» fra 2008s «And So It Goes».

Videre er det naturligvis noen obligatoriske karaoke- og tribute-versjoner der ute, men dette er selvfølgelig kun av interesse for de av oss som ikke er så nøye med medisineringa. Dere andre kan i første omgang ta et gjenhør med den fenomenale Meat Loaf-versjonen av «Heaven Can Wait» fra «Bat Out Of Hell», og om du skulle være helt ukjent med låta, hiv deg over «Bat Out Of Hell»-albumet umiddelbart.

Jan Dahle

Heaven Can Wait

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s