Endelig fremme

Åge Aleksandersen_Det E Langt Å Gå Til Royal Albert Hall
Åge Aleksandersen & Sambandet «Det E Langt Å Gå Til Royal Albert Hall»
Warner Music
4

Det har gått 41 år siden Åge Aleksandersen, med et Prudence i oppløsning, proklamerte at det var langt igjen til Royal Albert Hall. Londons mest ærverdige konserthall var da som en fjern drøm, som i og med bandets sammenbrudd ble enda fjernere. En tung start på solokarriera gjorde heller ikke drømmen mer realistisk, og etter hvert som Åge kom på fornavn med hele Norge, og karriera opphøyde namsosingen til hele landets rockefar, ble nok Royal Albert Hall trengt bakover i Aleksandersens tanker. Det helt til nå, når trønderrocken endelig innfinner seg i selveste Royal Albert Hall.

I forbindelse med London-konserten, og sommerens tradisjonelle norgesrunde med Sambandet, har Åge Aleksandersen samla noen av sine sanger fra i hovedsak denne siden av tusenårsskiftet på «Det E Langt Å Gå Til Royal Albert Hall». Samtidig har han og Sambandet spilt inn fire ferske låter, så samleplata byr også på noe nytt for fansen.

Som seg hør og bør er det «Det E Langt Igjen Til Royal Albert Hall» som åpner albumet, og dermed blir vi innledningsvis tatt med tilbake til midten av syttitallet. Denne klassikeren står som en påle, og selv om det produksjonsmessig ligger i en helt annen tid enn skiva ellers, er dette så klassisk norsk rock som man kan finne.

På vei mot moderne tid svinges det innom «Bilde Tå’n Ivers», som kanskje beskriver nettopp følelsene Åge sitter med når han venter i garderoben i Royal Albert Hall. Låtmessig står også denne visa seg fortsatt godt, og er et av mange gode eksempler på Åges evne til å formidle historier.

Sekvensen med de fire nye spora åpner med «Tenk Om», en ballade med akustisk uttrykk, og duett med tidligere The 3rd And The Mortal-vokalist Kari Rueslåtten. Dette fungerer fint, der det melodimessige er godt. Rockes opp, med blåsere på laget, gjøres det så når Åge plukker frem Vidar Sandbecks «Pengegaloppen».

Tilbake i et neddempa og akustisk balladeland befinner Åge seg med «Daidalos Sønner», og dette er nok ei fin låt, selv om vi ikke snakker om Aleksandersen på sitt aller ypperste. Svinger gjør det så av den mer rocka «Stein», der Åge samarbeider med Gode Ord Dør Sists Trond Wiger, både på tekst og vokalsiden. Dermed finner vi altså nok en duett her, men dette blir helt annerledes da Wiger leverer rapping.

Alt i alt er dette fire spor fra Åge Aleksandersen som nok ikke kommer til å stå igjen som udødelige klassikere, men mannen leverer helt på det godkjente. Samtidig er det godt å konstatere at Åge fortsatt har interesse av å skape noe nytt, og ikke bare leve på gamle meritter.

Når vi er tilbake til tidligere utgitt stoff byr «Det E Langt Å Gå Til Royal Albert Hall» først på Trondheims «nasjonalsang», «Trondheimsnatt», der Åge med stor overbevisning hyller sin hjemby, i fellesskap med datter Line Sofie. «Danserinnen» er på sin side en flott hyllest til hovedpersonens mor, og en av de virkelige perlene fra Åge på denne siden av tusenårsskiftet. Dette er rett og slett flott melodisnekring, og et eksempel på hvor godt Sambandet låter.

Fra samme plate, «To Skritt Frem», kommer også den glimrende «Alkymisten». Det hører da også med til historien at nevnte album, sammen med den fenomenale «Furet Værbitt», er blant det aller beste Åge har levert i løpet av sin karriere. Disse platene står seg godt mot «Levva Livet», «Dains Med Mæ» og «Lirekassa».

Fra nevnte «Furet Værbitt» er også to spor plukka frem, og både «Medvind» og «24/12» er udiskutabelt det moderne Sambandet på sitt aller beste. Albumet byr på Aleksandersen på sitt mest kompromissløse, både på tekst- og musikksiden, og bør nytes i sin helhet, men et par smakebiter her gjør seg likevel bra.

«Sommernatt» er en god versjon av Kirsty MacColls «They Don’t Know» – gjort av blant andre Tracey Ullman – som ble sluppet på singel tilbake i 2007. Her finner den nå endelig sin plass på et album.

Duetten med Henning Kvitnes, «Veien Hjem», er munter og uptempo, mens «Linedans» er den melodiske Åge i fin form. Når «Det E Langt Å Gå Til Royal Albert Hall» avsluttes med en eksplosiv liveinnspilling av «Levva Livet» har Åge Aleksandersen i løpet av 17 låter fått frem alt fra det sarte til det rocka, og selv om dette ikke er en ultimat Åge-samler, er det en god oppsummering av i hovedsak de siste to tiåra.

Jan Dahle

Endelig fremme

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s