Bad For Good

Jim Steinman_Bad For Good
Albumcoveret.

I Månedens Steinman er det tid for et tilbakeblikk på Jim Steinmans eneste soloplate, og da trår vi likegodt til med tittelsporet til «Bad For Good». Plata ble sluppet i 1981, og var opprinnelig ment å være Meat Loafs oppfølger til megasuksessen «Bat Out Of Hell». Nå satte blant annet Loafs stemmeproblemer en stopper for det, samtidig som Meat også i sin tid uttrykte misnøye med materialets likhet med «Bat Out Of Hell».

At «Bad For Good» er et album som på mange måter følger formelen til nettopp «Bat Out Of Hell» er da også udiskutabelt, men Meat Loafs mulige misnøye med låtmaterialet har uansett avtatt med tiden. Hele sju av platas ti spor har nemlig i åras løp dukka opp på Meat Loaf-plater. Ei låt er for øvrig også er gjort av Barbra Streisand, før den senere ble oversatt til svensk for Cecilia Vennersten, men mer om nettopp det ved en senere anledning.

Av skivas tre resterende låter ble instrumentalen «The Storm» til «Ouverture» i «Tanz Der Vampire», og «Stark Raving Love» utvikla seg til «Holding Out For A Hero». «Dance In My Pants» – albumets «Paradise By The Dashboard Light» – har derimot ikke fått et plateliv utenom «Bad For Good», men Meat Loaf plukka den frem på «Lost Boys And Golden Girls»-turneen i 1988.

Med det har hele «Bad For Good» gjenoppstått på en eller annen måte siden 1981, og i 1993 omtalte Meat Loaf blant annet «Bad For Good»-versjonen av «Rock And Roll Dreams Come Through» som en demo da undertegnede tok opp forskjellen på de to versjonene med ham. Uansett, «Bad For Good»-materialets utvikling og gjenbruk kommer vi altså garantert tilbake til i senere utgaver av Månedens Steinman, men her og nå er det tittelsporet vi skal se på.

193
Jim Steinman ca. 1981.

«Bad For Good» åpner plata – selv om «The Storm» er tenkt som en åpner der den på bonussingelen som fulgte med LP-en er omtalt som «prolog» – og det er liten tvil om at komposisjonen er ment som platas «Bat Out Of Hell», der den har mye av den samme dramatikken som denne Meat Loaf-klassikeren. Med sine nesten ni minutters spilletid er det da også plass til mye Steinman-drama.

Det går ganske rett på sak med første vers, og Steinman selv fremviser en stemme med klare begrensninger, men han kommer likevel ut av det med en viss ære i behold. De stemmemessige begrensningene er nok også grunnen til at Rory Dodd tar vokalen på noen av platas spor, men innledningsvis er det altså hovedpersonen selv som synger. Han har flotte melodilinjer å by på, og med Todd Rundgren igjen tilstede på arrangements- og produksjonssiden er mye gjort.

Det er da også i hovedsak Rundgren som står for gitarene her, men også Elton Johns langvarige samarbeidspartner, Davey Johnstone, legger litt gitarer. Videre er naturligvis Roy Bittan på plass ved pianoet, mens Max Weinberg sitter bak trommene, og synthene spilles av Roger Powell. Med Ellen Foley på kor, og Kasim Sulton på bass og kor, er mye dermed som på «Bat Out Of Hell». Låtmessig holdes også standarden oppe, og «Bad For Goods» tittelspor er rett og slett en riktig godbit.

På tekstsiden er det veldig typisk Steinman, og her er det også så mye tekst at – i motsetning til i «Bat Out Of Hell» – er det ikke lange instrumentalpartier. Låtoppbygginga er uansett solid, og det er god dynamikk mellom låtas partier.

Når det gjelder de forskjellige partiene er det for øvrig litt interessant med elementet vi kan kalle «God speed»-partiet, for dette skulle dukke opp igjen i Fire Inc.-versjonen av «Nowhere Fast». Dermed snakker vi om nok et tilfelle av Steinmans gjenbruk, men Meat Loaf har på sin side utelatt dette partiet både da han spilte inn «Nowhere Fast» og «Bad For Good».

Det ble laget flere videoer til «Bad For Good», og tittelsporet er blant låtene som er å finne i en visuell form. Her er det igjen mye typisk for Steinman på første halvdel av åttitallet, og danserne er nok til glede for alle som liker menn, og da kanskje spesielt for menn som liker menn.

Jim Steinman turnerte ikke i etterkant av «Bad For Good», men platas tittelspor skulle likevel dukke opp på konsertscenene, om ikke før i 1988. Da Meat Loaf la ut på «Lost Boys And Golden Girls»-turneen det året var det på mange måter første ledd i oppbygginga mot «Bat Out Of Hell II – Back Into Hell», og setlista besto av flere Steinman-låter Meat Loaf på dette tidspunktet ikke hadde spilt inn. Blant materialet var låter fra «Bad For Good», og foreløpig uutgitt materiale som først skulle dukke opp på Pandora’s Box-albumet «Original Sin» året etter.

På mange måter er den nevnte turneen Meat Loaf på sitt aller ypperste, og åra frem mot «Bat Out Of Hell II – Back Into Hell» fremviste i det hele tatt en Meat i ypperlig liveform. «Bad For Good» ble da også et høydepunkt på 1988-turneen, men også mye av det andre Steinman-materialet som ble plukka frem der gjør opptakene fra denne turneen til gull for Steinman-fansen.

«Bad For Good»-låter som «Out Of The Frying Pan (And Into The Fire)» og «Lost Boys And Golden Girls» ble spilt på turneen, og kom med på «Bat Out Of Hell II – Back Into Hell», men blant andre «Original Sin» og «Bad For Good» skulle det ta lengre tid før Meat skulle vende tilbake til. Først i 2006, på «Bat Out Of Hell III – The Monster Is Loose», var tiden inne for Meat Loaf til igjen å plukke frem «Bad For Good».

Meat Loaf_Bat Out Of Hell III - The Monster Is Loose
Meat Loafs «Bat Out Of Hell III».

Dermed er vi også inne på plata som skapte kontroverser blant Steinman-fansen, og det mye grunnet Desmond Childs bidrag som produsent. Meats versjon av «Bad For Good» er uansett god, men det skal samtidig påpekes at mannens stemmeslitasje begynner å sette sine spor. Det var da også på den påfølgende turneen det skulle gå rett til helvete med Loafs stemme, men på plata redder han seg.

Noe som umiddelbart setter sitt preg på Meat Loaf-versjonen av «Bad For Good» er Brian Mays gitarer, der Queen-legendens sound er erketypisk. Samtidig er produksjonen noe tyngre enn originalen, mens det faktum at Todd Rundgren igjen står for korarrangementene tilfører et umiskjennelig Steinman-preg. Dermed blir denne versjonen en miks av det tradisjonelle og det litt mer moderne på produksjonssiden.

Fra den påfølgende turneen slapp Meat Loaf «3 Bats Live» både på DVD og CD, men dette opptaket er mest egna til å understreke hvilken vokalmessig nedtur som har inntruffet. Samtidig bys det her på et annerledes arrangement av «Bad For Good», der Dave Luthers saksofon får relativt god plass.

Jan Dahle

Bad For Good

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s