En juleprat

The Grønne Glitrende 3 Og Dag - Pressebilde - 1986
Chris Candy, Dag Ingebrigtsen, Terje Tysland, Diesel Dahl og Casino Steel i 1986.

Tilbake i 2009 gjorde undertegnede et intervju med Dag Ingebrigtsen for å snakke om juleprosjektet The Grønne Glitrende 3 Og Dag. Intervjuet ble opprinnelig publisert i Scream Magazine #142, og gjengis her slik det sto på trykk den gang.

Hver høst flommes platemarkedet over av mer eller mindre sjelløse juleplater, der vi blir servert nye overflødige versjoner av gamle julesvisker. Det virker i det hele tatt som om enhver artist med litt for liten respekt for seg selv, og sin karriere, på et eller annet tidspunkt må hive seg over jura på denne melkekua, men til tider har faktisk dette gitt fornøyelige resultater. Man har i årenes løp blant annet kunnet more seg med The Greedies og The Yobs, som på sin side inspirerte Backstreet Girls til gjøre sin julesingel i 1987, men vårt tilbakeblikk tar for seg en utgivelse fra året før.

Det var i 1986 Dag Ingebrigtsen samla en gjeng med kolleger og kompiser, og resultatet ble The Grønne Glitrende 3 Og Dag, og et selvtitulert album som ble sluppet i november. Her byr trønderen på både nytt og tradisjonelt hva låter angår, og utrykket er i rimelig velkjent Ingebrigtsen-ånd. Det hele skulle også føre til årlige juleturneer, og en oppfølgersingel året etter. Dermed er det også mer enn nok å gripe fatt i når vi slår av en prat med hovedpersonen selv.

Som alle andre band og prosjekter har naturlig nok også The Grønne Glitrende 3 Og Dag en begynnelse og en ide i bunnen, og for Dag Ingebrigtsen begynte det hele betydelig tidligere enn 1986.

– Det starta jo mange år før, med at vi både med The Kids og TNT dro noen spontanversjoner av julesanger når vi hadde konserter i romjula. Det var ganske morsomt, og dermed kom ideen til The Grønne Glitrende 3 Og Dag litt av seg selv. «Glade Jul» – nærmest i en slags punk-versjon, om trent slik «Bjelleklang» høres ut på plata – var vel en av gjengangerne tilbake til The Kids, men den ble noe annerledes da vi spilte den inn til plata.

Blant de mange involverte på «The Grønne Glitrende 3 Og Dag» finner vi Casino Steel, og dermed er det naturlig og tro at hans The Yobs var en inspirasjonskilde her, men ifølge Dag var det ikke slik.

– Jeg kjente ikke til The Yobs da vi starta opp med dette, men de kom jo skliene inn underveis. Jeg kjente selvfølgelig Casino, men jeg hadde mest kjennskap til The Boys og Hollywood Brats. Casino var et av forbildene mine da jeg var ungdom, og om du ser på den første The Kids-plata så har han vært med å lage «Cool» (Denne er også innspilt med The Boys), så vi har hele tiden hatt en liten kontakt. Det var som sagt rimelig spontant da vi begynte å spille julesanger, og det var kanskje sånn at ei låt slutta i E-dur, og så begynte jeg bare å synge før bandet kasta seg på. Sånn starta det, og etter hvert kom vi på ideen med The Grønne Glitrende 3 Og Dag. Bandnavnet er sånt som bare kommer i en setting med musikere som holder på, der det er masse humor og selvironi.

The Grønne Glitrende 3 Og Dag_Gol 30-12-86
The Grønne Glitrende 3 Og Dag på Gol, desember 1986.

Utgangspunket musikalsk sett for The Grønne Glitrende 3 Og Dag var naturlig nok noen av de tradisjonelle julesviskene, men det er faktisk kun fire av hva vi kan kalle de mest opplagte julesangene her. Disse er «Julekveldsvise», «Glade Jul», «Bjelleklang», og en noe nyskrevet versjon av «Så Går Vi Rundt Om En Enerbærbusk».

– Jeg er jo såpass gammel at jeg lærte å synge litt salmer og julesanger da jeg var liten. Vi begynte med julesanger vi trodde ville fungere for The Grønne Glitrende 3 Og Dag, og vi prøvde vel ut bortimot alle julesanger som fantes. Deretter valgte vi ut de som fungerte best, og det hele var egentlig ikke særlig godt planlagt. Vi lagde først en demo av «Hvis Æ’ Var Santa Claus» og «Julekveldsvise», og det var sånn det starta. Det var Morten Skogstad som var tekniker på demoen. Han var også tekniker på The Kids-versjonen av «Vil Du Værra Me’ Mæ Hjem I Natt», så han har alltid drevet litt som lydtekniker. Han spilte for øvrig også i The Grønne Glitrende 3 Og Dag på midten av nittitallet. Jeg husker ikke hvem som spilte på demoen, men mest trolig var Diesel med. Diesel var i det hele tatt veldig ivrig på dette.

Når det gjelder låtmaterialet så er det kanskje overraskende mange Ingebrigtsen-originaler på plata, og viktigst i den sammenhengen er nok «Ja, Vi Elsker…», som har sitt utspring halvannet år før den endte opp på «The Grønne Glitrende 3 Og Dag».

– «Ja, Vi Elsker…» er egentlig en demo jeg lagde med det bandet som senere ble til Swedish Erotica. Ulf Sandin – som spiller bass på hele «The Grønne Glitrende 3 Og Dag» – var med i det bandet, og det samme var Anders Allhage – bedre kjent som Andy LaRocque – og Magnus Axx, som begge spilte gitar. Trommisen i bandet var Dennis Nybratt. Det var i 1985 jeg holdt på med Swedish Erotica, og «Ja, Vi Elsker…» ble gjort i Nidaros. Du kan si at låta er som LP-fyll på «The Grønne Glitrende 3 Og Dag» å regne.

Om «Ja, Vi Elsker…» ikke er som en julesang å regne, er derimot «Hvis Æ’ Var Santa Claus» som Dag Ingebrigtsens tilskudd til julesangkatalogen å betrakte. Her finner vi for øvrig enkelte likhetstrekk med Charm-singelen «Håpe Æ’ Får Kom’ Te’ Himmel’n», som ble skrevet og produsert av Ingebrigtsen.

– Hører du på «Eddie» så er den også av samme typen, og det er vel fordi det er sånn jeg lager sanger. «Tårer» med The Kids er også samme låta, omtrent. Jeg husker ikke nå hvordan «Hvis Æ’ Var Santa Claus» ble til, og det kan godt ha vært en annen sang jeg skrev ny tekst til, men der gikk jeg i alle fall inn for å lage en julesang. Jeg synes fortsatt det er en ganske fin sang, og vi har øvd den inn til de to konsertene vi skal gjøre på Rosendal Teater i år.

The Grønne Glitrende 3 Og Dag_Petter, Diesel & Dag 30-12-86
Petter Wavold, Diesel Dahl og Dag Ingebrigtsen slapper av etter turneavslutning på Gol, desember 1986 (fra tiden før det fantes kameraer som tok skarpe bilder).

Der «Hvis Æ’ Var Santa Claus» er en seriøs julesang, er det mer enn man kan si om «Julenissens Vals». Dette var for øvrig en gammel ide det ble blåst nytt liv i.

– Det var vel egentlig en TNT-sang som het «Lolita’s Waltz», og vi gjorde den om til en tullesang, og dermed «Julenissens Vals».

Videre har vi den instrumentale pianoballaden «Til Elisabeth», som igjen blir noe helt annet.

– Det var en sang jeg hadde laget på pianoet jeg kjøpte meg til julaften i 1980. Jeg hadde ønska meg et piano hele livet, men så viste det seg at jeg ikke syntes det var noe artig å spille piano likevel. Jeg solgte det senere, for man var jo ikke akkurat rik, og man trengte hver ei krone.

Også en The Kids-klassiker plukkes frem igjen når vi her får historien om hun på første rad, i form av «Hun Er Forelska I Nissen».

– Dette var ikke min ide, og jeg er egentlig ikke så begeistra for å tukle med tekster. Det var uansett greit nok, for Flakne spiller solo. Som en hovedregel synes jeg uansett en sang skal være slik den er, samme hvor dårlig den måtte være innspilt.

Platas største klassiker – og sikre festvinner rundt juletider – er «Juleøl», som er Dags omskriving av «Silver Bells», blant annet gjort av The Yobs og Twisted Sister.

– «Silver Bells» er vel ikke den meste kjente julesangen i Norge, og ikke ligner «Juleøl» mye på originalen heller. For folk flest har nok «Juleøl» blitt stående igjen som slageren fra plata. Jeg tenkte kanskje litt som Hans Rotmo, da han skildra jula sett fra grisens side på «Vårres Jul», men jeg ville skildre jula sett fra rockernes side. Det er jo ikke så jævlig artig å sitte der på julaften når du er ung og liker rock. Det ble egentlig en ganske morsom tekst, og en morsom låt. Det er heller ikke ofte jeg har satt tekst til andres musikk, for det er jo musikk jeg er god til å lage. Senere skrev jeg riktignok teksten til «The Show Is Over Now» (fra Rosenborg-CD-en «På Vei Te’ Ullevaal»), som var ferdig innspilt da jeg kom inn og lagde tekst og sang. Det var bare hastverk, og det samme var sikkert «Juleøl» også.

Gjestene på «The Grønne Glitrende 3 Og Dag» er som nevnt mange, og blant de mer betydningsfulle finner vi Torstein Flakne, Diesel Dahl, Casino Steel, Terje Tysland, og en ung og relativt fersk Trond Øien.

– Trond spiller blant annet på «Bjelleklang», der han la på noen hurtige rytmegitarer. Dette var det ganske vanskelig å spille, men han hadde stålkontroll på det. Når det gjelder Trond vil jeg tro dette var platedebuten hans, men historien med meg og Trond begynte allerede da han var 15 år. Da sto han der med nyvaska hår og nystemt gitar, ringte på døra mi, og sa at han het Trond Øien og skulle bli den nye gitaristen min. Dette var et par år før The Grønne Glitrende 3 Og Dag, og allerede da hørte jeg at han hadde talent, men han var urutinert. Da Ole I’Dole senere ringte og spurte om jeg visste om en gitarist fikk han låne Trond, og der ble Trond herda.

The Grønne Glitrende 3 Og Dag_Heimdal 28-12-92
The Grønne Glitrende 3 Og Dag på Heimdal, desember 1992.

Også kommende Blonde On Blonde-vokalist Chris Candy er å finne på et par låter på «The Grønne Glitrende 3 Og Dag», og hun var på denne tiden midt inne i en satsing på en solokarriere, der fremtidige Da Vinci – med Gunnar Westlie på gitar – ble backingbandet.

– Chris var også dama til Gunnar Westlie, som spiller det meste av gitarer på «The Grønne Glitrende 3 Og Dag». Gunnar husker jeg faktisk ikke hvordan jeg kom over. Jeg må sikkert ha hørt ham et sted, og syntes at han var god. Det var også praktisk med et nytt ansikt, og siden han var sammen med Chris bodde han i Trondheim. Han var på denne tiden up and coming.

På coveret kan man lese at «The Grønne Glitrende 3 Og Dag» er innspilt 22. oktober 1986, men alle opptakene kan vel umulig være gjort denne ene dagen.

– Nei, jeg tror nok kanskje at grunnideene ble spilt inn da. I tillegg hadde vi en fest, der vi satt opp langbord og mikrofoner, slik at folk kunne være med å synge og ha det morsomt.

Det er enkelt å anta at den avsluttende «Du Brune Skummende Øl God Dag» er gjort nettopp under denne festen.

– Ja, og det var vel da vi gjorde det eneste opptaket med Diesel Dahl som vokalist. Han prøver å synge «Så gjør æ så når æ knuse’ mitt glass», men det høres mer ut som om han synger «…kluse’ mitt glass», og dette var debuten hans som sanger. Ellers er jo Casino, Yan Friis, Terje Tysland, Stage Dolls og mange flere med og synger, og dette er folk som var med på den festen.

Foto-Arne Nordtømme var også tilstede, og fanga det hele på sine ruller. Samme mann var naturligvis også på plass for å skyte coverbildene, mens trofaste Tor-Erik Ledang som vanlig kom opp med en logo.

– Ideen bak coveret på plata er jo at The Grønne Glitrende 3 Og Dag smugkikker på Chris Candy i badestampen. De Grønne Glitrende 3 på bildet er Diesel, Casino, og Terje Tysland, om jeg ikke husker feil. På singelcoveret året etter var det vel eksfrua til Diesel, Inger Lise Dahl, og Blonde On Blonde-damene Chris Candy og Bente Smaavik som var luciapiker, sammen med ei jeg ikke husker navnet på. Jeg tror hun siste var ei som bare tilfeldigvis var i studioet til Foto-Arne, så vi lånte henne til bildet. Luciapiker hadde vi på scena også, men i blant var det gutta i bandet som var luciapiker. Det var masse humor. Det var jo ikke meningen å ødelegge jula for folk, men det var meningen at alle som liker rock skulle ha det like morsomt som de som gikk i kirka.

The Grønne Glitrende 3 Og Dag - Pressebilde - 1987
Dag med luciapiker i 1987.

Det meste ble gjort kjappest og billigst mulig, og noe av grunnen til det ligger nok i at platedirektør Helge Westbye i Grappa Records ikke var veldig gira på å ha The Grønne Glitrende 3 Og Dag i stallen. Dags prosjekt endte likevel opp på labelen da Per Alm – Ingebrigtsens langvarige samarbeidspartner i platebransjen – for tiden var en del av Grappa-systemet.

– Det er tilfeldig at det ble Grappa som ga ut plata for Per Alm jobba i Grappa i kun omkring ett år, og akkurat det var året Stage Dolls’ «Commandos» og The Grønne Glitrende 3 Og Dag kom ut. Helge Westbye likte egentlig ikke det vi drev med i det hele tatt. Han syntes det var grusomt. Per hadde derimot fulgt meg i mange år, og han hadde hørt meg gjøre julesanger. Dette syntes han var festlig. Per hadde jo alltid vært glad i oss her oppe i Trondheim, mens Helge ikke syntes det var morsomt i det hele tatt.

Det at ting skjedde kjapt gjorde altså sitt til at lite var planlagt og gjennomtenkt, og Dag selv tenkte aldri over om The Grønne Glitrende 3 Og Dag ville bli en suksess eller ikke.

– Nei, jeg tenkte ikke sånn. Når jeg tenker meg om vil jeg si at jeg i voksen alder aldri har lagd en sang eller et prosjekt for at det skal bli populært. Jeg har bare gjort ting fordi det har vært morsomt å holde på med der og da. Det har nærmest vært en hobby å lage sanger, og så har tilfeldighetene kanskje gjort at det har blitt et band ut av det. Jeg har ikke gjort noe med overlegg. Det har bare vært slik at når jeg har hatt lyst til å spille gitar har jeg satt meg ned med gitaren, men i stedet for å øve på en skala har jeg lagd en sang. Jeg begynte jo å spille i band fordi det var morsomt. Sånn vil jeg også at det skal være, ellers driter jeg i det.

For mange hardrockere med en oppvekst på åttitallet er The Grønne Glitrende 3 Og Dag obligatorisk når jula ringes inn, og selv om plata i høyeste grad har et lavbudsjettstempel over seg er party- og sjarmfaktoren høy.

– Jeg hører jo nå at folk sier at det ikke blir jul uten The Grønne Glitrende 3 Og Dag. Folk synes dette er festlig, og sånn er det med ungdomsminner. For mange Kiss-fans er det morsomt å høre «Detroit Rock City», og for meg er det alltid morsomt å høre Status Quos «Caroline», Rolling Stones’ «Honky Tonk Women», Black Sabbaths «Paranoid», Led Zeppelins «Rock And Roll» og Deep Purples «Highway Star».

Blant tradisjonene The Grønne Glitrende 3 Og Dag førte med seg var Dags stort sett årlige juleturneer fra 1986 og ut forrige århundre. Den første av disse turneene fulgte bare uker etter plateslippet, og på første runde var det tidligere nevnte Charm – med Petter Wavold i spissen – som var backingband. Dette var også et band Ingebrigtsen allerede hadde et relativt tett samarbeid med.

– Disse turneen var på en måte det jeg holdt på med i mange år. Jeg var ute og koste meg, og rocka litt. Det var altså Charm og Diesel jeg hadde med på den første turneen, og det å gjøre det på den måten var enkelt. Det var jo sånn at noen band hadde buss, PA, lysanlegg og alt sånt, og Charm var et slikt band. Da var det enkelt og greit både for arrangører og publikum, for Charm kunne spille til dans før The Grønne Glitrende 3 Og Dag skulle gjøre showet sitt. Jeg var litt ute og spilte på festivaler, og da var Charm blant banda jeg brukte som backingband, så jeg hadde allerede spilt med dem. Et annet band jeg brukte som backing før The Grønne Glitrende 3 Og Dag var Hollywood, der Morten Skogstad spilte trommer, så det var sånn jeg ble kjent med ham.

Etter en landsomfattende turne i 1986 returnerte The Grønne Glitrende 3 Og Dag høsten 1987 med en singel i form av «Nå Tennes 1.000 Julelys», og en turne der et intetanende publikum ble vitne til TinDrums fødsel. Saken var den at Charm i løpet av det siste året hadde bytta ut gitarist og bassist med henholdsvis Trond Øien og Sid Ringsby, og med Diesel Dahl atter en gang på plass befant plutselig det foreløpig ufødte TinDrum på scena.

– Det er jo en kjensgjerning at jula kommer brått på, og jeg er ikke direkte kjent for å følge opp det jeg gjør. Dermed var det vel heller Diesel, Trond og Sid som fikk fart på singelen, og det ble da i hui og hast spilt inn noe. Det viste seg så at Sid, Trond og Diesel syntes det var så morsomt å spille sammen at de ville fortsette, men det ville ikke jeg. Jeg hadde bestemt meg for aldri å spille i et band igjen. De starta da TinDrum, men de kom jo og ringte på døra mi fordi de trengte låter.

The Grønne Glitrende 3 Og Dag_Trondheim 16-12-92
The Grønne Glitrende 3 Og Dag i Trondheim, desember 1992.

Litt over ett år senere ble Dag likevel TinDrums vokalist, men det er en annen historie. Allerede da The Grønne Glitrende 3 Og Dag la ut på veien høsten 1987 var det uansett klart at dette var et band som hadde livets rett.

– Vi skjønte med en gang at det var et solid band, og alt fra begynnelsen av var det tilløp til magi. TinDrum kunne vært et band i verdensklasse om vi kunne vært hyggelige mot hverandre og tatt frem det beste i hverandre, i stedet for å ta frem det verste i hverandre. Det var noen magiske TinDrum-konserter.

Dag hadde altså i utgangspunktet ikke noe ønske om å spille i band mot slutten av åttitallet, men det å gjøre juleshowet var derimot en ting mannen hadde lyst til å gjøre.

– Det å konsentrere turneringa til en måneds tid var egentlig mer enn nok for meg, og det var morsomt i noen år. I mange, mange år ble det ikke jul for meg uten The Grønne Glitrende 3 Og Dag. Etter hvert begynte jeg også å booke de turneene selv, og da begynte jobben allerede på våren. Deretter måtte man trene og komme seg i form, øve, lage kulisser, og i det hele tatt sette opp et show utover høsten. De ble sånn sett på en måte jul nesten hele året for meg, og det sikkert i 7-8 år, før jeg gikk lei av også dette. Dag Ingebrigtsen er en sånn toårs-kis. Jeg er med i et band i to år, og så er det nok. Legger du sammen alle turneene med The Grønne Glitrende 3 Og Dag så er vel også det omkring to år.

Dag føler her og nå ikke noen trang til å legge ut på veien med The Grønne Glitrende 3 Og Dag igjen, og han vektlegger også at han ikke har vært arkitekten bak årets to Trondheimskonserter.

– Nei, jeg har bare sittet i sofaen og slappa av.

Hva så med en etterlengta CD-utgivelse av «The Grønne Glitrende 3 Og Dag». Dette må det da ha vært snakka om opp gjennom åra?

– Jada, det har vært snakk om det mange ganger, men det er vel egentlig ikke jeg som har kommet opp med tanken. Det er sikkert Diesel som har snakka om det, for det er han som vil gjøre ting. Så vidt jeg husker sa Helge Westbye følgende ord; «Grappa Records står ikke for slik musikk». Han synes det er dritdårlig, og derfor har han ikke lyst til å gi det ut på CD. Det var han som betalte innspillinga, og som dermed sitter på mastertapene. Det er flere som har prøvd å få gitt ut skiva på CD, og blant annet prøvde Plateselskapet å kjøpe ut skiva i forbindelse med at jeg gjorde «Ka’ Fa’n» – slik at de skulle gi den ut som en slags oppfølger – men Helge ville ikke selge. Vi har for øvrig veldig gode versjoner av «Deilig Er Jorden», «Romjulsdrøm» og «Deilig Er Den Himmel Blå» som vi har spilt live, og disse kunne det vært aktuelle og gjort studioversjoner av i forbindelse med en eventuell reutgivelse av «The Grønne Glitrende 3 Og Dag» på CD.

Om dette skjer vil tiden vise, men man kan alltids håpe når man igjen setter på sin knitrende gamle vinyl.

Jan Dahle

En juleprat

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s