For noen år siden hadde vi serien «Norske Klassikere» gående i Scream Magazine, og et av albumene undertegnede tok for seg der var TNTs «Knights Of The New Thunder». Følgende artikkel sto på trykk i 2007 i Scream Magazine #117.

Da TNT i 1984 ga ut «Knights Of The New Thunder» var dette ei banebrytende plate i norsk sammenheng. Bandet viste med denne utgivelsen at det var fullt mulig å gjøre annet enn coverversjoner av internasjonale hits, musikk som fikk null poeng i «Melodi Grand Prix», skranglete new wave og punk, eller pop kun salgbart på det hjemlige markedet, også her til lands. Dette var nemlig skiva som virkelig holdt et internasjonalt nivå, på en måte man ikke var vant til i det trauste vikinglandet Norge.

Her var det bare å glemme idiotuttrykket «Bra til å være norsk» en gang for alle, og i stedet se ut i verden. TNT presenterte melodiøs tungrock som var så til de grader velprodusert, og godt fremført, at man nærmest ble sittende å måpe i ren beundring. Nå var da også TNT klare for verden, men veien frem til «Knights Of The New Thunder» hadde vært lang.

For å kikke under vinylen på «Knights Of The New Thunder» har vi fått to av nøkkelpersoner i platas tilblivelse til å uttale seg, bandets originalvokalist og hovedlåtskriver på skiva, Dag Ingebrigtsen, og gitarist Ronni Le Tekrø.

Vi starter vår historie på sommeren 1983, når TNTs klassiske besetning begynner å ta mer form. Det er bassist Steinar Eikum som på dette tidspunktet blir bytta ut med Morten Skaget, og vi lar Dag fortelle hva som skjedde.

– Det finnes en myte om at det er noe som heter «rytmeseksjon» i et band, og de to skal liksom være glad i hverandre, og henge sammen. De var jo to ganske store ytterpunkter på mange måter, Steinar og Diesel. Begge var vegetarianere, men Diesel var jo litt villere og litt tørstere. Eikum var totalavholdsmann oppe i alt dette, og det er klart det var en fordel, for da hadde vi bestandig noen til å kjøre bil. Når man har to helt forskjellige livsstiler blir man forskjellig, og ser ting fra litt forskjellige sider. Det gjaldt spesielt de to, og Diesel mente også han ville bli en bedre trommis med en annen type bassist. Det er da også klart Skaget hadde en positiv virkning på TNTs fremtid, slik TNT ble. Han har ei kraftigere høyrehånd, ei stålhånd, noe som har dratt Diesel til å bli en enda bedre trommis. De følte vel at de dro for samme sak, så det er nok litt mer enn myten.

Det var altså i hovedsak trommis Diesel Dahl som ville ha inn nettopp Skaget, noe som kanskje ikke er overraskende siden de hadde spilt sammen i Hotlips et par år tidligere.

– Jeg var på sommerferie sammen med Tekrø, nede på Raufoss. Dette var etter ei spilling vi hadde ute i de svarte skogene utenfor Kongsvinger, på ei utescene der. Deretter var vi sammen på Raufoss ei uke eller to, og da drev Diesel og styrte fælt med det der. Da jeg kom tilbake til Trondheim var det sånn at dette skulle gjøres, og vi skulle spille på Ørlandsdagene like etterpå.

Dermed får Skaget sin ilddåp ute på Brekstad en kveld tidlig i august, men før den tid måtte en liten personlighetsforvandling til.

– Han var begynt å bli litt tynn i håret, og vi var jo jævlig unge, så vi fikk satt på ham den der skjermen. Vi fikk så tupert opp håret hans, også fikk vi den ideen at det var ingen av oss som hadde helt sånn svart hår. Vi trengte en «svarting» i bandet, så vi spraya håret hans litt svart. Dette ble så tøft at det ble til Morty Black. Et klingende navn, syntes vi. Det høres sikkert helt idiotisk nå, men det har jo fungert.

Utover på høsten 1983 jobbes det intenst med låtene til det som skal bli «Knights Of The New Thunder», samtidig som TNT også er ute og spiller en del. Bandøvingene foregår i denne perioden på Gamle Rye Skole på Byneset, utenfor Trondheim.

– Vi øvde der mens Eikum var med også. Vi starta på Ila, nede i Trondheim, men da skjedde jo det at plutselig var det ti band som hørtes ut som oss, og som så ut som oss. Det syntes ikke vi var så jævlig artig, så vi flytta heller ut på landet, for å være i fred, og for å prøve å utvikle noe genuint for oss selv, forteller Dag.

Ronni kommer trekkende med en litt artig historie rundt selve skolebygget.

– Det var et snekkerfirma der, og så øvde vi i første etasje. Der var det rottedritt og musemøkk over alt, så vi la ut musegift. Det var helt jævlig, og iskaldt. Når vi hadde pauser gikk vi opp i andre etasje, der det sto noen råtne gamle greier. Dahl og Ingebrigtsen gikk opp på loftet, og der fant de noen gamle fotorammer de tok med seg. Jeg gikk ikke opp der – sikkert på grunn av de rottegreiene – til tross for at jeg er litt nysgjerrig på loft og den slags. Så for åtte år siden, eller noe der omkring, fant de bortimot 50 originalmanuskripter av Øvre Richter Frich. De lå rett over oss, i en liten trekasse, mens vi øvde. Hadde jeg funnet de hadde jeg vært tjuv i dag, for det er det eneste jeg kunne tenkt meg å stjele.

Det ble skrevet en god del låter til «Knights Of The New Thunder», og flere av dem finnes i demoform uten at de kom lengre. Disse demoene ble spilt inn på øvingslokalet, og hjemme i stua til Ingebrigtsen. Blant de uutgitte låtene finner vi «Two Wheel Ride».

– Ja, jeg husker den. «Two Wheel Ride» var et forsøk på et eller annet. Det var min låt, påpeker Dag, uten at han egentlig husker mer om låta. Tekrø på sin side klarer å trekke frem minner som setter «Two Wheel Ride» i riktig perspektiv.

– Det var vel en slags forgjenger til «Tell No Tales».

Til tross for mye nyskrevet materiale blir «U.S.A.» tatt med videre fra debutplata, og her snakker vi om ei låt som må betraktes som et samarbeid mellom Ingebrigtsen og Tekrø, noe det aldri ble veldig mye av.

– «U.S.A.» var ei låt jeg hadde lagd, forteller Dag, men så hadde Tekrø det ene riffet.

«U.S.A.»-riffet stammer faktisk fra Roquefires «God Turned Black», så det var noe Ronni tok med seg fra Toten til Trondheim. Til tross for et par bidrag fra Tekrø på debuten var det i hovedsak fortsatt Ingebrigtsen som skrev låtene da materialet til «Knights Of The New Thunder» begynte å ta form.

– Jeg skrev for det meste på egenhånd, og Tekrø var vel involvert i et par sanger, så vidt jeg kan huske. Ellers har jeg i utgangspunktet skrevet de fleste av låtene der stort sett på egenhånd. Det gjelder både gitarriff og melodier.

Det gjelder også låter som på plata er kreditert TNT, som for eksempel «Seven Seas».

– Det var en jævlig ekkel sak det der. Det var sånn at hvis de skulle få platekontrakt måtte de lage så og så mange prosent av musikken selv, men i TONO-papirene står det som er sant. «Seven Seas» er en sang som jeg har lagd både gitarriff og melodi på, men de har jo fiffa litt på teksten da.

Tekrø på sin side mener det er litt mer innspill fra flere av bandmedlemmene, blant annet at Morty sto for midtpartiet. At «Seven Seas» er platas virkelige klassiker er det uansett liten tvil om, og Ronni er da også av den oppfatning at dette er tungrock på sitt beste.

– Det er ei perfekt låt, og den gitarsoloen, sier gitaristen med et tonefall som virkelig understreker at han er fornøyd. Da jeg hadde spilt inn den var jeg rimelig forbanna sikker på at jeg hadde gjort noe som skulle holde en stund. Musikalsk sett løfter soloen hele låta, og det jeg gjorde der er ganske drøyt å gjøre når du er så ung.

Tekrø på sin side kom blant annet opp med låter som «Ready To Leave», og den akustiske gitarsnutten «Klassisk Romance». Her snakker vi om spor Ingebrigtsen ikke hadde noe med å gjøre, så det var ikke på noen måte sånn at Ronni følte det ikke var plass til hans ideer.

– Disse kom den høste, og jeg følte det var veldig gehør for det. Jeg mener å huske vi øvde kraftig på «Ready To Leave» mens Dag var med i bandet. «Deadly Metal» er også min låt, og jeg hadde en feeling på at det kom mer og mer materiale. Jeg skrev jo mye før TNT, så jeg hadde trening på det. Jeg lærte også masse av Dag i løpet av den tiden vi jobba sammen. Jeg var så tett på ham at jeg skjønte mye av psykologien hans bak det å jobbe med låter, og jeg har vel på en måte fortsatt å bære det med meg.

Det er i løpet av de første månedene i 1984 TNT finner veien til Nidaros Studios i Trondheim for å begynne innspillinga av det som skal bli ei svært viktig skive i TNTs historie, og på dette tidspunktet er Dag Ingebrigtsen fortsatt bandets vokalist.

– Vi hadde begynt i studioet, og vi hadde i alle fall kommet til å spille inn trommer og bass, før jeg slutta.

Dette virker som et utrolig merkelig tidspunkt å hoppe av et band, eller ble Ingebrigtsen dytta ut på sidelinja av de andre medlemmene?

– Det er jo ettersom man ser det. TNT er jo snille gutter, og jeg er en snill gutt. Det er klart at da jeg mista interessen, var det vel ikke så artig å ha meg i bandet heller.

Dag får det til å høres ut som om enigheten var stor om at bandet trengte ny vokalist, og han legger da heller ikke skjul på at gløden for lengst var borte. Etter at TNT hadde signert managementkontrakt med Joel Peskin og Fireball begynte det på en måte å bli for mye for bandgrunnleggeren. De siste livstegnene fra Ingebrigtsen i TNT-sammenheng ble dermed en EP bestående av fire låter fra debuten, nå med engelsk vokal, og en opptreden på NRKs «Zikk Zakk» mot vinteren 1984.

– Det er helt klart at jeg ikke var fornøyd med tingenes tilstand i TNT, og jeg ofra liksom ikke skjorta da vi begynte med det der. Det er mange årsaker, og jeg var blant annet ikke helt enig i at Peskin og USA var det helt store. Jeg var litt eldre enn de andre, og om jeg ikke var eldre hadde jeg litt mer ansvar. Jeg hadde en plass å bo, i tillegg til at jeg hadde familie. Jeg kunne liksom ikke dra bare på lykke og fromme. Jeg følte ikke 100 prosent for det der, og jeg angra meg kanskje litt for det jeg hadde satt i gang. Jeg syntes det var veldig artig å starte TNT, og å ha et rockeband. Jeg hadde jo bestandig hatt et rockeband.

– The Kids var jo et rockeband det også, live. At vi var litt forsiktige på ei LP-plate eller to, det fikk nå bare være. Det kan du sette på kappa til produsenter og litt sånne ting. Det gleda meg altså mye å skape musikk, og alt det der. Jeg hadde det likevel ikke så bra. Jeg syntes vel ikke det var så ålreit, og jeg ga vel mer eller mindre blaffen. Det å reise, og å bli borte i ett år – kanskje uten å skulle spille – hadde jeg heller ikke noe lyst til. Jeg var ikke noe spesielt storgira, og da var det ikke noe artig for de andre å samarbeide med meg heller. De var mer gira enn meg.

Denne uoverensstemmelsen rundt ambisjonsnivået førte ifølge Dag ikke til de helt store konfliktene innad i bandet.

– Nei, vi skal vel ikke kalle det konflikter. Det vil jeg ikke tro. De kom seg lykkelig ut av det, og fant seg en fantastisk heavy-rock-vokalist, hvis du spør meg. Han hadde jo en stemmeprakt av en annen verden. Det var en fin vei for TNT, og de fikk oppleve mange av sine drømmer og ønsker. Jeg hadde allerede opplevd mine drømmer og ønsker om å bli popstjerne, og etter det var drømmene og ønskene å lage noe jeg selv synes er bra, noe jeg er stolt av selv.

Det må likevel ha vært med tungt sinn Ingebrigtsen tok farvel med hjertebarnet TNT, etter i underkant av to år som bandets vokalist.

– Ja, det kan jeg vel si. Det var med tungt sinn, på mange måter. Både lett sint og tungt sinn, veldig begge deler egentlig, sier Dag, mens Ronni også har sin formening om hva som foregikk i skallen til vokalisten den gang.

– Ingebrigtsen hadde andre ambisjoner på den tiden, med Tommy (Dags sønn, og senere hoppkomet) og hele den pakka. For Dags liv tror jeg det var ålreit at det skjedde sånn, mens vi bare måtte gå på. Jeg husker vi var i en jævlig merkelig situasjon den våren, og vi funderte mye. Vi fikk så inn en del demoer, fra blant andre MSG-vokalist Gary Barden. Det var også en nederlandsk vokalist – som jeg ikke husker navnet på – som sang litt sånn Coverdale-aktig.

Ingen av disse ble prøvd ut, for da gutta hørte The Jackals, med Tony Harnell i spissen, var det liten tvil om hvem bandet ville ha.

– Vi hørte den tapen, og da var det på en måte avgjort. Den stemmen skilte seg ut fra det meste vi hadde hørt. Han kom så over 16. eller 17. mai, og da gikk han rett i studioet og sang inn skiva på ei uke.

Det var en hardtarbeidende Tony – som midlertidig tok artistnavnet Hansen – som ankom landet denne våren, for ikke bare skulle han synge inn plata, han skulle også skrive om en del tekster. I enkelte tilfeller skulle han også skrive helt nye tekster, slik han gjorde på for eksempel «Toys For Boys» og «Black Sheep Of Valhalla», som ble til henholdsvis «Break The Ice» og «Knights Of The Thunder». Dermed forsvant en del av Ingebrigtsen tekster ut bakdøra, noe som i enkelte tilfeller kanskje var like greit.

– I utgangspunktet setter man vel ikke noe pris på det, forteller Dag, og det er vel egentlig ikke lov heller. Du skal jo egentlig spørre meg før du gjør noe sånt, så det var litt konfliktfylt. Det likte jeg ikke. Resultatet ble likevel bra, i og med at det ble populært. Det var jo litt halvferdig det jeg hadde gjort også, siden jeg hadde mista gløden. Jeg gikk bare på kvart maskin, og jeg brant ikke for det.

Før bandet kom så langt som til å legge på vokal var «Knights Of The New Thunder» så godt som ferdig innspilt instrumentalt sett, og med seg på laget hadde TNT produsent Bjørn Nessjø og tekniker Rune Nordal.

– Bjørn hadde en voldsom innvirkning på sluttresultatet på denne tiden. Vi var jo jævlig unge, og han hadde nøkkelen til å gjøre sånne ting. Han var ung selv, men også erfaren. Han hadde like mye påvirkning på oss som en hvilken som helst utenlandsk produsent ville hatt. Plata er også spilt inn på den miksepulten vi har her i Studio Studio nå. Vi måtte jo bare kjøpe den pulten som lagde «Knights Of The New Thunder», «Tell No Tales», Dance With A Stranger, de beste Stage Dolls-skivene, Holton & Steel, og mange flere. Bjørn hadde ellers en del innvirkning på arrangementer underveis. Noen ganger pressa han igjennom arrangementer, men andre ganger kom han med opplagte forbedringer. Dette gikk vi så dypere og dypere inn i på de senere skivene, så han var virkelig en «Mutt» Lange for oss, forteller Tekrø.

Gitaristen legger også vekt på at Nordal hadde stor betydning for «Knights Of The New Thunder». Studioteamet var for øvrig det samme som på debutalbumet, og kanskje nettopp derfor ble den enkle løsningen å bruke den gamle innspillinga av «U.S.A.» igjen valgt.

– Det var frekt gjort, flirer Ronni.

Egentlig er det hele frekkere enn som så, for dette betyr i praksis at bassist på den innspillinga er Steinar Eikum, mens Dag Ingebrigtsen også spiller gitar på den. Ingen av disse er kreditert på «Knights Of The New Thunder», men hvordan ser Ingebrigtsen selv på det?

– Ja, det er vel sånn, men det er ikke det at det er så forbanna farlig. Det er vel mest artig for de som har gått såpass i dybden som du har gjort.

Ikke bare gjør TNT altså suksess med Dag Ingebrigtsens låter – faktisk er «10.000 Lovers (In One)» og «Tell No Tales» også Ingebrigtsen-låter, men det er en annen historie – men også med innspillinger han er med på uten kreditering. Dette må da ha vært et irritasjonsmoment.

– Nei, jeg unner folk suksess, og for all del, jeg har ikke hatt det vondt jeg heller i den tiden de har hatt suksess. Jeg har hatt mye spennende å holde på med, og alt det der, så det er bare en glede.

TNT lever på dette tidspunktet veldig på Ingebrigtsens ideer, og Dag mener også han var mannen som kom opp med vikingkonseptet, som er veldig fremtredende for bandet på denne tiden. Tekrø på sin side mener ideen var hans og Dahls, etter noen turer til Stockholm, der de møtte gutta i Heavy Load. Vi lar uansett Dag fortelle sin historie, som i alle fall forteller noe om låtenes tilblivelse.

– Jeg hadde en ide om det å lage noe om vikingtiden, så jeg satt på biblioteket og leste om dette. Jeg visste i grunnen ikke så mye om det, men det var sånn ideen med TNT-album nummer to starta. Vi har jo en ganske tøff forhistorie – akkurat som amerikanerne har indianerne – med vikingene. Dette fascinerte meg, og jeg gikk og lånte bøker, og satt og leste. Da satte jeg i sving det å lage de låtene. Jeg har veldig lett for å skrive sanger, så lenge jeg vet hva jeg skal skrive om. I The Kids kunne vi skrive om skola.

– Da jeg lagde den første TNT-skiva handla det om det å være ungdom, litt bandromantikk, og litt sånne ting. Det var ikke så vanskelig det heller, og da hadde jeg en god støttespiller i Gustav Alfheim. Han var gråtekona mi, men jeg hadde jo lagd alle låtene før han ble involvert. Vi var venner fra gammelt av, og vi var skihoppere sammen da vi var små. Han kom så bort til meg en dag og sa at jeg måtte faen meg skjerpe meg, og starte rockeband. Han sa han skulle hjelpe meg. Det var jo på en måte ham og jeg som starta TNT. Vi satt sammen, og han er kreditert på tekstbiten av låtene. Jeg hadde jo lagd tekstene, men han var med på å redigere dem.

Ronni bygger litt videre på ideen rundt vikingimaget, og innrømmer at dette ikke var direkte originalt.

– Det var jo en greie i metalen da, med Thor og Heavy Load. Amerikanerne likte vikinggreia, men de likte ikke puppecoveret, forteller Ronni og sikter til det faktum at «Knights Of The New Thunder» ble utgitt med to forskjellige covere. Japanerne likte derimot originalcoveret, så de også brukte det.

Det hører her med til historien at japanerne er de eneste som har brukt originalcoveret på CD-versjonen av plata.

Før vi kommer så langt som til at «Knights Of The New Thunder» slippes drar TNT over dammen, og en to ukers turne på østkysten av USA blir gjort i august, blant annet for å sikre seg platekontrakt også på den siden av Atlanteren. Dette krevde forberedelser, og ikke minst snekkerevner.

– Det var vel i begynnelsen av juni vi fikk inn masse paller, og jeg og Skaget sto utenfor Brakka (daværende øvingslokale) og snekra ei svær kasse. I den pakka vi inn alt utstyrer, fikk den så ned på kaia i Trondheim og sendte den til Statene. Noen uker etter dro vi over. Vi meldte oss også inn i Nordmannsforbundet, for da fikk vi rabatt på flybilletter. Etter to uker der borte var vi signa. Vi spilte vel et dusin gigs, og vi avslutta den runden med å varme opp for Kick Axe på The Ritz i New York City.

– Peskin satt på Long Island og jobba med dette, og han fikk oss inn på en del giger. Vi kjørte rundt i en dårlig stasjonsvogn, uten aircondition. Crewet vårt var også med over, og de betalte faen meg sine egne billetter. Vi bodde 7-8 stykker i en liten leilighet ment for to, og det var klamt. Det var en sånn luftavfukter der, med en tank på sikkert ti liter, som vi tømte sikkert 3-4 ganger i døgnet. Vi bodde på Long Island disse ukene. Plutselig spilte vi i Statene, og bare seks uker tidligere sto vi i Trondheim. Det var svært.

Det skulle likevel ta sin tid før noe virkelig begynte å skje i Amerika, og bandet kom faktisk ikke til å stå på ei amerikansk scene igjen før sommeren 1987.

Tilbake i Norge var det nå klart for utgivelse av «Knights Of The New Thunder», og september er måneden det nye TNT slippes på det hjemlige publikum.

– Vi begynte da å øve kraftig, samtidig som vi skrev de første låtene til «Tell No Tales». «Child’s Play» skrev vi i Statene den sommeren, og «Listen To Your Heart» skrev jeg og Harnell på høsten. Vi gjorde også jævlig mye promo i denne perioden.

Et par måneder etter at «Knights Of The New Thunder» har blitt sluppet i Norge dukker det opp en singel, der Dag Ingebrigtsen gjør «Tor With The Hammer» og «I’m In Love With R & R». Begge låtene er å finne på TNTs album, men sistnevnte er da blitt til «Without Your Love». Instrumentalspora som er brukt på singelen er de samme innspillingene som på «Knights Of The New Thunder», så på en måte er det payback time etter at Ingebrigtsen ikke ble kreditert for gitaren på «U.S.A.». Man kan også saktens lure på hva som var tanken bak dette singelslippet, og det er det ingen som faktisk ser ut til å huske skikkelig i dag. Sikkert er det i alle fall at singelen er en indikasjon på hva TNT ville vært om Dag ikke hadde forlatt vikingskipet.

– Jeg hadde ikke noe spesielt forhold til det som skjedde rundt singelen, og jeg husker ikke hvorfor den ble gjort heller. Jeg husker ikke i det hele tatt om det var noen hensikt ved at den ble gjort. Derimot husker jeg en del om coveret til singelen. Jeg har selv bygd den hammeren, med kniv, hammer og sag. Jeg var så på teateret og lånte en ekte død mann. Det er ikke noe plastikksjellett. Motorsykkelen tilhørte en av MC-folka her i Trondheim, og det er den samme sykkelen som ble brukt på «Harley-Davidson». Hele coverideen var min, og det er jo den hvite juksepelsen fra The Kids, som jeg bare har tapa sammen med gaffatape bak.

– Kjerra snekra vi selv, jeg og en kompis. Jeg husker ikke om jeg malte den selv, men jeg fikk sikkert hjelp av Tor Erik Ledang (som også tegna det originale «Knights Of The New Thunder»-coveret) til å male den. Han var flink, og han malte vikingskipet også. Han blanda sagmugg i malinga, for at det skulle se litt 3D ut. Det var jo bare kryssfiner, mens vikingskipet var ei sponplate. Det var viktig å få det ordentlig, forteller Dag, mens Ronni mener å huske litt mer om selve grunnlaget for singelutgivelsen.

– Det var en gest til ham, slik at han ikke skulle stå tomhendt tilbake. Om ikke annet tyder vel den singelen på at hele gjengen hadde en god dialog etter bruddet. Vi fiksa det bra. Det var utvilsomt en turbulent periode for TNT, men det var også den perioden som forma TNT.

TNT er virkelig i siget, som et ungt og sultent band denne høsten, og på tampen av november legger bandet ut på en omfattende Norgesturne. TNT har her en produksjon som må være noe av det største som hadde vært på norske veier den gang, og konsertene var gedigne suksesser.

– Vi gjorde 18 show på 21 dager. Det hadde ikke vært et så svært metal-band på turne i Norge, og jeg husker Grieghallen var galskap. Folkets Hus i Oslo var stappfullt, og det kom 1.300 på en tirsdag i Mo I Rana. Det var helt sykt. Vi hadde jo med en rigg de ikke hadde sett maken til andre steder enn rundt Oslo.

Etter Norgesturneen flytter TNT mer eller mindre til Long Island, og nå skal verden etter planen legges for bandets føtter, men det skjer ikke. Så langt har alt gått som smurt, men nå blir det plutselig stille rundt TNT. Ingenting ser ut til å skje, før på sommeren 1985.

– Vi leide et hus på Long Island, i Nugent Avenue. Det var litt stilig, for det minte om Ted Nugent. Vi kjøpte et vrak av en bil, og vi leide øvingslokaler hver gang vi trengte det. Da leide vi gjerne for et par uker i slengen, og jeg tror aldri vi var tilbake på det samme øvingslokalet to ganger. Tiden ble brukt mye til å skrive nytt materiale, og vi jobba med å dra i gang greiene i Statene.

Ikke hjalp det på effektiviteten til bandet at tiden også ble brukt til å bytte management. På vårparten 1985 ryker dermed Fireball ut, mens McGhee Entertainment – som også har Mötley Crüe og Bon Jovi i stallen – overtar styringa.

– Peskin måtte bare ut. Plateselskapet sa det, enkelt og greit. De ville ha et større management, og McGhee fungerte sånn sett til en viss grad. Vi havna uansett litt mellom to stoler en periode, og da sto vi litt på vent et halvt års tid. Denne tiden brukte vi til å skrive, og å gjøre nye demoer.

Det første livstegnet etter signerning med McGhee er videoen til «Seven Seas», og at «Knights Of The New Thunder» endelig slippes i Amerika i august, nesten ett år etter hjemlig utgivelse.

– Vi gjorde vel videoen på sommeren, og jeg husker den kosta 30.000 dollar å lage. Den ble tatt opp inne i et tomt industribygg i New York City, og jeg mener det var et skikkelig 24-timers prosjekt.

Da amerikaneren endelig fikk tilgang til TNT på plate var det en modifisert utgave av «Knights Of The New Thunder» som kom på markedet. «Tor With The Hammer» var borte, og «Eddie» hadde blitt lagt til. I tillegg var det en ny versjon av «Break The Ice» på skiva.

– Jeg vet ikke helt hvorfor vi gjorde de forandringene, men det er mulig selskapet var pågående der. Vi spilte inn «Eddie» i Kingdom Sound, utenfor New York, og det må vel ha vært på våren. Rainbow og Blue Öyster Cult var blant banda som hadde vært der før oss. Bjørn Nessjø kom for øvrig over for å gjøre denne innspillinga med oss. Den versjonen av «Eddie» synes jeg er enda finere enn originalen, og det er vanskelig å gjøre noe bedre enn originalen.

Rett i etterkant av plateutgivelsen i Amerika, mens bandet burde vært på veien der borte, gjorde TNT noen få konserter i Norge. Dette understreker på en måte det problemet gutta nå sto overfor. McGhee Entertainment klarte nok å gjøre en viss jobb, men managementet fikk aldri TNT ut på veien. Det nærmeste bandet kom var en annonsert Europaturne med Mötley Crüe på vinteren 1986. Turneen gikk av stabelen, men da var TNT ikke lenger en del av den. Siden den gang har det vært sagt at TNT trakk seg fordi det ble for dyrt å være med som oppvarmere på turneen, men Tekrø har i dag en annen historie.

– Jeg tror Mötley Crüe frykta oss, for de var innom øvingslokalet vårt på Long Island. Jeg tror ikke jeg skjønte det den gang, men de sjekka oss ut. De hørte oss på øvingslokalet, og vi var så tighte da at det var helt vilt. Jeg husker Nikki Sixx og Tommy Lee – de andre var aldri med – kom inn, og vi pumpa bare på i 30 minutter. Deretter tok de et par øl med Dahl, også dro de igjen. Limo’n sto hele tiden bare å venta. McGhee klarte uansett ingenting når det kom til et stykke, og derfor lagde Diesel noen t-skjorter der det sto «Wet Match Management». Det for å fortelle at managementet var like brukbart som ei våt fyrstikk.

To Norgesturneer ble gjort første halvdel av 1986, og i forbindelse med turneen i mai kom «Knights Of The New Thunder» ut på nytt i Norge. Denne gangen med bonussingelen «American Tracks», som inneholdt «Eddie» og «Break The Ice». På sommeren skulle bandet gjøre tre konserter, blant annet på Roskilde Festival, men da Harnell fikk stemmeproblemer – noe som skulle vise seg å bli et tilbakevendende problem i åra som kom – ble to av disse avlyst. Konserten på Midnattsrock i Lakselv ble derimot gjennomført, men da med Ingebrigtsen som stand in. Med det avsluttes også historien rundt TNTs kanskje viktigste plate, «Knights Of The New Thunder».

– Jeg må jo si plata la et godt grunnlag, og den ble starten på mange år i utlandet. For min del var det en åtteårsperiode der jeg var mye i Statene, og jeg fikk sett verden, konkluderer Ronni.

Jan Dahle